Den prisbelønte sørafrikanske forfatteren John Maxwell Coetzee skyr offentligheten. I stedet for et fornavn står det vanligvis et gåtefullt J.M. foran etternavnet hans. Som eneste forfatter har han mottatt den renommerte britiske Booker-prisen to ganger, men møtte ikke opp til noen av utdelingsseremoniene. Hans selvbiografiske tekster, Boyhood fra 1997 (norsk utgave: Barndom, 2002) og Youth fra 2002 (norsk utgave: Ungdom, 2003) er ikke erindringer forfattet i fortidsform, de er ikke en kronologisk beretning om virkelige hendelser, men atskilte, nummererte tilstandsbeskrivelser skrevet i presens. Coetzee vegrer seg ikke bare mot en privat, men også mot en umiddelbart politisk lesning av verkene sine.
Coetzee ble født i Cape Town i Sør-Afrika i 1940 som sønn av boere og fikk en utdannelse orientert mot den britiske kanon. Som 21-åring dro han til London, der han arbeidet en stund som programmerer. I 1965 flyttet han til USA, tok doktorgraden på Becketts prosa og skrev sine første fortellinger. Vietnamkrigen vekket erindringer i ham om historier fra hans eget land, og etter at han ble arrestert i en demonstrasjon i Buffalo i delstaten New York i 1973, bestemte han seg for å vende tilbake til Sør-Afrika. Selv om han følte seg tiltrukket av den politiske venstresiden, fikk han panikk av de syngende og slagordropende folkemassene. Tilbake i Cape Town, der han jobbet som litteraturprofessor, ga han i 1974 ut Dusklands (norsk utgave: I det mørke landet, 1985), en collage av to nådeløse fortellinger: for det første den fiktive beretningen om en amerikansk spesialist på psykologisk krigføring i Vietnam, for det andre den fiktive beretningen om Jakobus Coetzee, en av forfatterens boerforfedre fra 1700-tallet, som hadde medvirket til utryddelsen av en hottentott-stamme under koloniseringen. (…)
Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal