Farlig opptrapping

Alvaro Uribe Vélez tiltrådte sitt embete i Bogota 7. august 2002, under et granatregn fra Colombias væpnede revolusjonshær (FARC). 10. september, bare få dager før den nye presidentens reise til Washington, utstedte regjeringen dekret nr. 2002/2002 som utgjør selve ryggraden i dens politikk: «Politisk vold og terrorisme er i dag ett og det samme.»

I likhet med de paramilitære gruppene, men slett ikke i samme størrelsesorden (de paramilitære gruppene står i dag for om lag 20-22 prosent av alle forbrytelser og overgrep i Colombia), er nettopp de væpnede opposisjonsstyrkene anklaget for å ikke respektere internasjonale menneskerettigheter. Hvert år utfører de hundrevis av bortføringer mot betaling av en «revolusjonsskatt», og etter bruddet i forhandlingene 20.februar 2002, går strategien deres ut på å destabilisere lokale myndigheter gjennom trusler mot øvrighetspersoner. Hundrevis av offentlige funksjonærer er blitt truet til å gå av, en ordfører og fire rådsmedlemmer er blitt drept, og for å få frigitt sine egne fengslete medlemmer gjennom «utveksling», har FARC utført flere voldelige bortføringer – i tillegg til den tidligere presidentkandidaten Ingrid Betancourt har de blant andre bortført to tidligere ministre, to tidligere guvernører og 12 regionale representanter til nasjonalforsamlingen . (…)