NRK-journalisten Petter Nome fikk smake gammelt tankegods da sjefen hans, John Bernander, kom trekkende med objektivitetsidealer i forbindelse med Nomes programlederjobb i det pludrende underholdningsprogrammet Sommeråpent. Journalisten hadde i forbindelse med sitt antikrigsengasjement tråkket over streken og var ikke lengre i stand til å levere solskinnshistorier fra bryggekanten. Nome svarte ved å forlate den norske statskanalen og går nå inn en ny «meningsfull» stilling i Flyktningerådet, der hans engasjement vil bli verdsatt. At NRK valgte å forvise radikaleren (riktignok bare fra nytt engasjement i sommerprogrammet) berører ikke bare det åpenbare spørsmålet om individet og borgerens ytringsfrihet og rett til engasjement, men sier også noe om hvem som har muligheter for å fungere som intellektuelle.
To artikler i siste nummer av det norske tidsskriftet Samtiden tar opp spørsmålet om den intellektuelles ansvar og rolle i dagens samfunn. Toril Moi diskuterer ubehaget ved å være radikaleren som vil gjøre verden bedre og mer rettferdig – ved arbeid med ord, tanker og kultur. Hvordan rettferdiggjøre teoriarbeid når verden er full av lidelse og urettferdighet, spør litteraturprofessoren, og påpeker radikalerens ambivalens som lønnstaker og derav behagelige middelklasseliv. Ambivalensen er knyttet til yrket som radikal eller intellektuell, samtidig som de nesten uten unntak representerer en privilegert del av samfunnet for øvrig. (…)
Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
