Røverstater – finnes de? – Le Monde diplomatique

Maktmisbruk ligger til grunn for selve suvereniteten. Hva innebærer dette for the rogue states – «røverstatene»? Jo, det betyr at de statene som er i posisjon til å fordømme dem, anklage dem for forbrytelser mot loven, for å omgå loven, for alle de perversjoner og avvik som en hvilken som helst rogue state kan gjøre seg skyldig i – disse Forente Stater som påstår å være garantist for internasjonal rett og som tar initiativ til krigshandlinger, politioperasjoner eller fredsbevarende aksjoner, fordi de har makt til å gjøre det – disse Forente Stater og alle stater som allierer seg med dem, er selv, nettopp fordi de er suverene, de fremste blant rouge states.

Dette kan vi slå fast allerede uten å ha sett de (for øvrig både nyttige og informative) dokumentene som ligger til grunn for blant annet kritikken fra Noam Chomsky eller W. Blum og verk som bærer tittelen Rogue States. Disse modige verkene mangler en konsekvent politisk tenkning omkring begrepet «suverenitet» og dets «logikk», særlig når det gjelder historie og struktur. Denne «logikken» avslører hvordan stater som er i stand til å føre krig mot rogue states, selv er rogue states som med all sin høyst legitime suverenitet misbruker makt. I det øyeblikk suvereniteten finnes, finnes det også maktmisbruk og rogue states. Maktmisbruk er sedvanens lov, slik er selve loven, slik er «logikken» i en suverenitet der herredømmet ikke kan deles. Eller mer presist, ettersom suvereniteten aldri kan oppnås annet enn som usikker, midlertidig og ustabil. Suvereniteten kan bare hige etter udelt herredømme, og det kun for et begrenset tidsrom. Den kan bare hige etter verdensherredømme. Og å bemektige seg denne tiden, dette tidsrommet, er i seg selv et maktmisbruk – slik jeg selv utøver det her og nå, røver som jeg altså er. Det finnes altså ikke annet enn røverstater. I makt eller i handling. Staten er en røver. Det finnes alltid flere røverstater enn man skulle tro. Flere røverstater, hvordan skal vi forstå det? (…)