Til krig for olje?

Bush-administrasjonen har brukt tallrike argumenter for å rettferdiggjøre krigen mot Irak. Tilintetgjøre masseødeleggelsesvåpen? Hvorfor ikke da gå til angrep på Nord-Korea? Bekjempe terrorismen? Irak står ikke engang på Utenriksdepartementets svarteliste. Forebygge trusler mot nabostatene? Washington applauderte da Saddam Hussein invaderte Iran i 1980, og skulle nok gjerne sett at han gjorde det igjen. Fremme kvinnefrigjøring? Men det finnes utvilsomt flere kvinner både i nasjonalforsamlingen og militærvesenet i Irak enn i USA. De fleste ser tvers igjennom disse angivelig høyverdige alibiene og mistenker Washington for å ha langt mer konkrete målsetninger.

Parolen «Ingen krig for olje» ligger nærmere sannheten enn den propagandaen USA har presentert: Bush-administrasjonen interesserer seg for Irak fordi landet ligger midt i et område som rommer to tredjedeler av verdens reserver av svart gull (Bush har aldri interessert seg for Pakistan, et ustabilt diktatur som har atomvåpen og yrer av terrorister). Bagdad inntar dermed en plass som gjør det mulig å ha innflytelse både over oljepriser og oljeflyt, og oljen er en handelsvare som smører både verdensøkonomien og USAs krigsmaskineri. Men blant krigsmotstanderne finnes det mange som har et forenklet syn på disse kjensgjerningene, og tror at Washington bøyer seg for de store amerikanske oljeselskapenes interesser når de bemektiger seg de irakske oljereservene. Virkeligheten er langt mer kompleks enn som så. (…)