Meningsløs våpenklassifisering

Hovedproblemet under gisseldramaet i Moskva i oktober 2002 var å finne ut om gassen som drepte over 117 mennesker var forbudt eller ikke av den internasjonale konvensjonen om kjemiske våpen. Spørsmålet er nå – i en tid da våpenproduksjonen benytter seg av blant annet genteknologi – hvordan man skal kunne klassifisere lovlige og ulovlige våpen og hvordan man skal unngå at konvensjoner systematisk overskrides?

Finnes det noen god grunn til å skille mellom konvensjonelle og ikke-konvensjonelle våpen (atomvåpen, radiologiske våpen, biologiske og kjemiske våpen – NRBC-våpen eller spesialvåpen) kan lett settes i en samlekategori som masseødeleggelsesvåpen. Er kriteriet for å skille mellom disse våpnene basert på en forvokst ødeleggelseskapasitet eller en barbarisk, dødbringende mekanisme? Sagt med andre ord, dreier det seg om kvantitative eller kvalitative kriterier?

For enhver lege er en mekanisk klassifisering med utgangspunkt i våpensystemenes virkninger eller mekanismer ikke bare avskyelig med hensyn til de menneskelige lidelser de forårsaker, den er også uberettiget. Konvensjonelle våpen er like dødelige som såkalte spesialvåpen. Teppebombingen under flyangrep fra høye luftsfærer, som de siste femti år har vært en integrert del av den offisielle doktrinen til såkalte siviliserte stater, konkurrerer om å ha størst ødeleggende kapasitet med dagens NRBC-våpen. Men de mest uhyggelige av de konvensjonelle våpnene møter lite offentlig kritikk. Traktater og intensjonsavtaler er maktesløse når det gjelder å fjerne blant annet anti-personellminer eller sprengminer som river kroppsdelene av bønder og barn som våger seg ut på markene. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang


Fornyes til 199,- per kvartal