Brev til Nicolas de Staël

Jeg vil, om enn klosset, prøve å beskrive for deg hvordan det er å se på bildene dine i dag, femti år senere. Så lang tid har det tatt meg å forstå hva du gjorde og hva du oppnådde. Det jeg vil fortelle, må du jo selv til tider ha visst mens du arbeidet. Jeg har en underlig følelse av at tankene jeg noterer, bare kan tilhøre dette øyeblikket, samtidig som det kjennes som om jeg besøker deg for et halvt århundre siden. Kanskje er det nettopp denne typen samtidighet skjebnen handler om.

Det var den største Nicolas de Staël-utstillingen noensinne, i Centre Georges Pompidou i Paris. Hele sitt korte liv slet han med å male himmelen og himmelens lys. Det er ikke til å undres over at han beundret Philips de Koninck, som anså himmelen som viktigere enn alt han malte under den i 1600-tallets Nederland. Han beundret Vermeer, også. De Staëls kamp med himmelen var heroisk. (…)