Psykogeografi Oslo 2003

Våren 2000 tok de første kunstnerne i bruk Hausmania i Oslo; huset som senere skulle bli et selvdrevet kulturhus i leide lokaler langs kulturaksen Akerselva. Gjennom egeninnsats og noe økonomisk støtte fra det offentlige, ble bygningene pusset opp til å holde et minimum av kvalitet. I dag brukes Hausmania av ca. 70 grupper og foreninger – et variert og unikt kulturtilbud i Oslo. Nå i juni skal eiendommen selges og miljøet kastes ut.

I 1958 skrev Constant Nieuwenhuis en artikkel han kalte «En annen by for et annet liv». Artikkelen tar et oppgjør med datidens byplanideal, som gikk under det klingende navnet Brutalisme. Et utdrag fra teksten lyder slik: «Til hvilken nytte er de ekstraordinære tekniske oppfinnelsene verden nå har til disposisjon, dersom omgivelsene ikke benytter dem, hvis de ikke tilfører fritiden noe og dersom oppfinnsomhet mangler?» Nieuwenhuis var medlem av Situasjonistene; l'Internasjonale Situationniste (IS), et fransk kunstnernettverk som politiserte kunstscenen på 1950-, 60- og 70-tallet, og som blant annet trekkes fram som en av inspirasjonskildene for 68'er-opprøret.

Grunnlaget for å sitere IS i dag er ikke et ønske om å harselere over 50-tallets teknologiske status eller Attacs slagord «En annen verden er mulig», men at det tema som bevegelsen problematiserte fremdeles er aktuelt både med hensyn til innhold og form. Situasjonistene var opptatt av samfunnsutviklingen fra et demokratisk perspektiv. Det typiske var tema som konsum, urbanisme, media og fremmedgjøring. Tegningen av arbeideren som kommer hjem etter en lang dag for så å tilbringe resten av kvelden foran TVn, drømmende om rikdom og berømmelse, illustrerer Situasjonistenes holdning til kulturindustri og klasse.

Som tilfellet var for tidligere kunstavantgardister forlot Situasjonistene galleriet og institusjonen til fordel for performance-aksjonisme, tegneserier og plakatkunst i det offentlige rom. Mange av dagens radikale nettverk, hvorav Adbusters er ett, kan betraktes som arvtakere og forlengere av IS-tradisjonen.



Hvilken oppfinnsomhet eksisterer så i dagens Oslo – en by i utvikling? Store deler av havnefronten med sine åpenbare kvaliteter skal transformeres. Området er viktig med hensyn til infrastruktur og i form av sitt utviklingspotensial, som legger premisser for oppfattelsen av byen for øvrig. Planene som er lagt frem overbeviser ikke om at de evner å skape omgivelser som tilfører fritiden noe – ser man bort fra de som kommer til å gå i operaen i Bjørvika.

Kommersialisering er motoren for byutviklingen, og franchisefilialer av de store butikkjedene antas å innta de nye bydelene med selvfølgelighet sammen med kinoen – rommet som sterkest formidler kombinasjonen av underholdning og reklame. Å frykte at fellesskapsinteresser som allmenn tilgjengelighet og bruksrett ofres på bekostning av private interessers krav til sikkerhet og kontroll, er ikke å overdramatisere. Spesielt ikke dersom en tar i betraktning studier av adferd som viser at overvåkning genererer lavterskel for frykt med tilhørende selvsensur. Situasjonistene begrepsfestet dette emne som «Psykogeografi» ; studier av den effekten som geografiske omgivelser, bevisst organisert eller ikke, har på individers følelser og oppførsel. Motivet for denne analysen var ønsket om Dérive ; en tilstand av eksperimentell oppførsel i samsvar med bysamfunnets betingelser.

Drøfter man byutviklingen i Oslo kan en spørre seg om det planlegges omgivelser som skal absorbere urban ungdomskultur og steder for Dérive i ikke-kommersielle sosiale rom. Ungdomsmiljøers erfaringer med hensyn til lokalisering er dårlige på grunn av ustabile avtaler med det offentlige eller private. Det er lenge siden okkupasjon hadde en politisk misjon! En konsekvens av mangelen på tilholdsteder er at mange miljøer allerede er skviset ut av det offentlige rom og lever ut sitt felleskap i cyberspace. Andre, som Adbusters, utsettes for repressiv toleranse. De blir tolerert til passivitet og godtatt i en sirkulær referanse som villeder de mest kreative initiativ.

Er det kun markedsøkonomiske betingelser og ikke også ondt blod som radbrekker enkelte ungdomsmiljøer nå i 2003? Fysiske konfrontasjoner og ordkrig kan tyde på begge deler. Aggressiviteten mot Blitz og truslene om utkastelse av Hausmania, hvilket vil si rasering av selvgrodde kulturhus, er resultatet av en borgelig politikk som både stat og kommune står for i Oslo. Inntrykket er en offentlighet med ReMax-aktig holdning til eiendom og kultur, der forpliktelser er en byrde og hvor lojalitet følger konjunkturene.

Sammen med private interesserer er det kommune og stat som er drivkreftene for byutviklingen i Oslo – de samme offentligheter som ansvarspulveriserer sitt forhold til Blitz-huset. Hva er renoveringen av en bygård i forhold til utviklingen av hele bydeler? Prioriteringene gir klare indikasjoner på en enfoldighet som vanskelig assosieres med uttrykket «Kulturby». Handler det derimot om systemfeil, bør oppfordringen være «Rykk tilbake til start!»

I motsetning til min mer eller mindre tradisjonelle elendighetsbeskrivelse er tekstene til Situasjonistene en oppfordring om å utforske og eksponere seg for byens mangfold. Det kan se ut som om resepten deres var klar: Gjennom vanebrudd og oppfinnsomhet og med sosial bevissthet skulle livet berikes i en radikal lek med konvensjonene. «De som tror at mobilitet og telekommunikasjonens muligheter kommer til å bryte ned samlivet i storbyen, ignorerer menneskets egentlige behov,» skrev Nieuwenhuis i 1958. Ungdomsopprøret var i emning, men symptomene slik de viser seg i dag, tyder på at medisinen som ble forskrevet da burde hatt langtidseffekt!



© LMD Norden




1 Nederlandsk billedkunstner f.1920, medlem i Situasjonistene. Trakk seg i 1960.
2 Brutalismen som stil retning hadde klare referanser til Le Corbusier sene arbeider preget av massivitet.
3 «Another city for another life» Situationniste Internasjonale #2 Desember 1958, artikkelforfatterens oversettelse.
4 Det er interessant å se hvor betenkelig nærme dagens lottoreklamer tangerer denne drømmeraktige forestillingen om «Det Spektakulære» – et annet begrep sentralt hos Situasjonistene.
5 L'Internasjonale Situationniste 1958 «Définitions»
6 L'Internasjonale Situationniste 1958 «Définitions»
7 Jf. Borgelige bystyremedlemmers utsagn i media våren 2003.
8 «Another city for another life»