«Dere vestlige journalister tenker bare på å selge avisene deres. Det dere har skrevet om sharia-systemet vårt er fullstendig skjevt. Dere dømmer uten å forstå sammenhengen og av og til uten å dra ut i felten selv». Leila Buhari er tidligere medlem av People’s Democratic Party. Hun er en kjent politisk stemme i Kano, og er i likhet med hele det muslimske samfunnet i byen opprørt over internasjonal presse. «Et nett av løgner» ifølge noen, «kristen manipulasjon», ifølge de mest radikale: måten Vesten har forholdt seg til innføringen av islamsk lov i tolv nord-nigerianske stater har ikke gjort annet enn å gi næring til hausa-samfunnets mistro overfor disse «spesialutsendingene som kommer for å tjene penger på vår ulykke».
Det finnes objektive grunner bak dette raseriet: Et vanskelig land å ferdes i, som nettopp har lagt bak seg tolv år med diktatur hvor vestlige journalister var persona non grata – Nigeria er et velsignet land for omtrentligheter og det spektakulære, sågar for ren bløff. Dette gjelder særlig for fransk presse, som har grunnlagt sin analyse på bakgrunn av «små land» i det frankofone Afrika – en analyse som går i tusen knas i møtet med dette landet som har mer enn 129 millioner innbyggere. Nyhetsmagasinene Le Point og L’Express har for eksempel gjennom utallige artikler om innføringen av sharia falt i den fellen å presentere problemet som «det muslimske nord mot det kristne sør», og glemmer det yoruba-dominerte sørvest som er en multireligiøs sone. Et eksempel er korrespondenten fra TV-kanalen France 2 som, mens Safiya Husseini-saken raste som verst, viste frem bilder av amputasjoner og presenterte dette som et scoop uten å nevne at bildene var utdrag fra en home video om sharia-loven som er lett tilgjengelig på markedene i Nord-Nigeria. (…)
Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal