Hvem er terrorist?

For verdens mektigste er Tsjetsjenia en bagatell: under én million innbyggere, en varslet og igangsatt forsvinning, hundre tusen eller tre hundre tusen drepte siden 1995 – hvem vet? (I Frankrike ville dette, befolkningens størrelse tatt i betraktning, tilsvare mellom 6 og 20 millioner lik). En historisk grusomhet blant tusen andre? Andre tragedier med flere mennesker og bedre dekning opptar de internasjonale mediene, mobiliserer aktivistene, plager generalstabene og ryster regjeringskontorene. En glemt krig, et lukket rom langt borte. Det er da ikke noe å plage G8-møtene i Davos og New York eller anti-G8-møtene i Porto Alegre med.

Denne verdensomfattende tausheten, denne nesten enstemmige mangelen på interesse, denne absolutte ensomheten – minner den deg ikke om noe? For snart ti år siden var 1900-tallets tredje folkemord, folkemordet på tutsiene i Rwanda, gjenstand for en utrettelig og sta mangel på oppmerksomhet som var akkurat like allment utbredt og bevisst. På samme måte kunne Milosevic, som nå står tiltalt for forbrytelser mot menneskeheten, utføre sine etniske utrenskninger fullstendig ustraffet i år etter år, rett for øynene på fyrstene som styrer oss, og som ikke fortrakk en mine. I dag skjer det igjen, hele verdens politiske og moralske autoriteter gir blankofullmakt til den russiske hær, som plyndrer, torturerer og utrydder etter eget forgodtbefinnende. En tsjetsjeners skinn er ikke verdt en nagle. Ingen diplomat tar sjansen på å heve stemmen, ikke én massedemonstrasjon samler de generasjonene som ikke desto mindre er så grådige etter å skilte med sine universelle, gode følelser og med sitt hat til imperialismen. (…)