I møtet med nye teknologier

Nye kommunikasjonsteknologier har t fått et betydelig oppsving. Denne måten å overføre beskjeder på fremmer kortere utvekslinger og brevsamtaler, især via elektroniske meldinger. Dessuten gir de den tilgjengelige informasjonsmassen en eksponentiell økning. Noe som er både fascinerende og foruroligende. Fascinerende fordi man godt kan merke at svært positive endringer innenfor opplæring og undervisning nå er innen rekkevidde. Foruroligende fordi alt dette avtegner en verden som heretter trues av avhumanisering og manipulasjoner. Hvilke nye problemstillinger har oppstått som følge av disse teknologienes eksplosjonsartede utvikling? Er mulig å gjøre motstand mot dem uten å bli bakstreversk?

En stor spansk filosof fra det 19. århundret, Francisco Goya, mer kjent som maler, skrev en gang: «Fornuftens søvn avføder uhyrer». På et tidspunkt da kommunikasjonsteknologiene eksploderer, kan en lure på om disse ikke rett for øynene våre er i ferd med å avføde uhyrer av en annen art. Disse teknologiene er riktignok selv produkter av refleksjon og fornuft. Men dreier det seg om en våken fornuft? I den sanne betydningen av ordet våken, det vil si oppmerksom, påpasselig, kritisk, uavlatelig kritisk? Eller om en søvnig, sløv fornuft, som mens den finner opp og skaper, kommer på villspor og faktisk skaper uhyrer?

På slutten av det 19. århundret, da jernbanen utmerket seg som et gode når det gjaldt kommunikasjon, nølte ikke enkelte med å hevde at denne maskinen var fryktinngytende, og at folk kom til å lide kvelningsdøden i tunnelene. De erklærte at med en hastighet på mer enn 50 km i timen, ville blodet sprute ut av nesen og ørene, og at de reisende ville komme til å dø med voldsomme krampetrekninger. Det er undergangsvarslerne, de profesjonelle pessimistene. De tviler alltid på fornuftens fremskritt. Som ifølge mørkemennene ikke kan frembringe noe godt. Selv om de dypest sett tar feil, må vi innrømme at fremskrittene ofte er av det gode og det onde. På én og samme tid. (…)