«Det er rart å snakke om alt dette i dag, av og til er det akkurat som om det var en drøm …» I 1972-73 var Mario Olivares en ung metallarbeider og delegat for industriarbeidernettverket Vicuña Mackenna – en cordón industrial. Han var faktisk med i en drøm, en levende drøm, i likhet med tusener av menn og kvinner, arbeidere og aktivister på den chilenske venstresiden. På denne tiden var Hernan Ortega, leder for sammenslutningen av cordones industriales i Santiago, aktiv i Sosialistpartiet: «For meg som for alle chilenere, representerte Unidad Popular lengselen etter et annet samfunn, mer demokratisk, likestilt, hvor arbeiderne kunne utvikle seg fullt og helt, ikke bare i økonomisk forstand men også få muligheten til fullstendig menneskelig utfoldelse,» sier han.
President Salvador Allende kom til makten ved hjelp av koalisjonen Unidad Popular. Den «chilenske veien til sosialisme» – styrket av dynamikken i kampene til arbeiderne, bøndene og pobladores – var selvsagt ikke fri for motsetninger. Cordón-bevegelsen utfordret ledelsen for det nasjonale fagforbundet CUT , som var dominert av Kommunistpartiet, landets største arbeiderparti og representant for den moderate fløyen i regjeringen. CUT fremstilte seg som bindeleddet mellom den utøvende makten og arbeidsplassene, spesielt gjennom sin administrasjon av «systemet for arbeiderdeltakelse» i de nasjonaliserte bedriftene, «den sosiale fløyen av produksjonen». (…)
Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
