Washingtons urovekkende atomstrategi

US Strategic Command, som har ansvaret for USAs kjernevåpen, innkalte i august til et diskret møte på en base i Nebraska for å planlegge utviklingen av en ny generasjon atomvåpen. Mer enn 150 spesialister på høyt nivå var tilstede. Deriblant medlemmer av Bush-administrasjonen, ledere for USAs tre fremste kjernekraftlaboratorier (Los Alamos, Sandia og Lawrence Livermore), høytstående offiserer for Air Force og Strategic Command, industriledere og forsvarseksperter. Ingen observatører fra Kongressen fikk derimot lov til å delta.

Målet med dette svært selektive brainstorm-møtet var å utvide de amerikanske planleggernes kjernefysiske valgmuligheter, gjennom å forsyne USA med atomvåpen som har liten styrke, men som er ytterst nøyaktige og kan trenge dypt ned i jorden for å ødelegge skjulesteder og bunkere. Pentagon nøyer seg ikke lenger med å telle opp missiler og bombefly i de land som kan true USAs sikkerhet, men går så langt som til å sette opp en liste over 70 land som disponerer mer enn 1 400 kommandoposter som missiler kan skytes ut fra, eller underjordiske anlegg for masseødeleggelsesvåpen. Under den kalde krigen kom trusselen fra Sovjetunionens atomvåpen. Nå er det bunkerne til de såkalte «diktatorene» som tilsynelatende får det til å løpe kaldt nedover ryggen på dem som har ansvaret for USAs sikkerhet.
Problemet består i å redusere den såkalte «collateral damage» (utilsiktet skade) som slike atomangrep kan medføre. Den amerikanske hæren er altså på jakt etter en ny type missiler, som kan «forbedre vår kapasitet til å forebygge angrep gjennom å fungere avskrekkende», har Keith Payne uttalt. Han var rådgiver for forsvarsministeren frem til mai 2003, og arbeider nå for «tenketanken» National Institute for Public Policy. Payne er overbevist om at «denne typen våpen vil få potensielle fiender til å oppgi å bygge underjordiske anlegg». (…)