Hva medmenneskelighet betyr i den jødisk-kristne tradisjon fremgår av de bibelske fortellinger fra «urtiden». Vi hører om brødrene Kain og Abel, Adam og Evas to sønner. Like etter skapelsen og syndefallet, før samfunnet ble dannet, før loven ble gitt på Sinai, skjedde brodermordet. Kain slo sin bror Abel i hjel, av misunnelse må man tro, siden det står at Abels offer var Herren velbehagelig, men ikke Kains. Hvis det bare hadde vært disse to i verden, ville utfallet ha vært bindende: Den ene stod i veien for den andre, tok hans plass i solen, og så slo han ham i hjel. Dersom det var en holmgang eller tvekamp i norrøn tid, ville det ikke ha vært mer å si.
Men nå var det nettopp ikke bare disse to. Herren tilkjennegav seg for Kain, med spørsmålet: «Hvor er din bror Abel?» Kain svarte med et nytt spørsmål: «Er jeg min brors vokter/gjeter?» Vi må tro at Kains spørsmål var oppriktig: I den naturgitte egoisme var han seg selv, uavhengig av de andre. Da kunngjorde Herren dommen: «Kain, hva har du gjort? Din brors blod roper på meg fra jorden. Så vær forbannet av den jord som opplot sin munn for å ta din brors blod av din hånd. Når du dyrker jorden, skal den ikke mer yte deg sin kraft; ustadig og flyktig skal du være på jorden.» Og i kapitel 9,5 stadfestes det at mennesket er ansvarlig for sin neste: «Jeg vil kreve hvert menneske til regnskap som tar sin nestes liv,» sier Herren. Og det femte bud er uten tvetydighet: «Du skal ikke slå i hjel!»
(…)
Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
