Trelasthandelens skyggesider

I en rekke land, spesielt i Afrika, gir skogsindustrien næring til noen av vår tids blodigste kriger. Tre er en verdifull råvare som kan hugges ned og selges umiddelbart, og er derfor en ypperlig ressurs for opprørsgrupper, mafianettverk og våpenhandlere. Trelasthandel sikrer disse gruppene de økonomiske midlene og logistikken de trenger for å føre krig. Til gjengjeld belønner regjeringer eller opprørsbevegelser av og til sine støttespillere gjennom å gi dem tollfritak på trelast. Denne kriminelle utnyttelsen av skogen opprettholder, eller har opprettholdt, en rekke konflikter – fra Elfenbenskysten til Liberia og fra Kambodsja til Burma.
Den bestialske borgerkrigen i Sierra Leone (1990-2001) ble ført delvis takket være kapital som stammet fra liberisk trelastindustri. Eks-president Charles Taylor innrømmet tidligere i år at han har brukt midler fra trelasthandelen til å kjøpe våpen, stikk i strid med de FN-pålagte handelsrestriksjonene overfor Liberia. Mot slutten av 2002 ble dessuten opprørsstyrkene i de vestlige provinsene på Elfenbenskysten direkte finansiert og forsynt med våpen av Liberias regjering og enkelte lokale skogselskaper. Selv i land hvor det ikke er krig, for eksempel Kamerun, har den illegale utnyttelsen av skogen ført til økt korrupsjon.
Andre kontinenter er også berørt av denne virksomheten: På 1990-tallet sikret Røde Khmer seg betydelige ressurser gjennom salg av trelast (mellom 10 og 20 millioner dollar per måned i tørkeperioden). Handelen tjente ikke bare til å føre krig, men ble i seg selv en kilde til konflikt. I 1991 erklærte Pol Pot: «Landet vårt har ikke stor nok kapital til å kunne utvikle sin makt eller øke sine væpnede styrker… Naturressursene [som finnes i frigjorte eller delvis frigjorte soner] må for enhver pris utnyttes.» I Russland skal mafiaen ha interesser i skogsindustrien i Sibir.

Dette kan kalles «konflikttre». Begrepet ble første gang brukt i 2001 av en ekspertgruppe nedsatt av FN for å undersøke den illegale utnyttelsen av naturressurser i Den demokratiske republikk Kongo. Ekspertgruppen mener at de økonomiske interessene det her dreier seg om, kan føre til at partene vil holde konflikten gående i det uendelige. Den kriminelle utnyttelsen av kongolesiske ressurser skal etter hva man vet strekke seg langt utover republikkens grenser: Mer enn 100 personer og selskaper er i søkelyset, og ekspertgruppen har avdekket svært godt utbygde nettverk i Uganda, Rwanda og Zimbabwe.
Ifølge den ikke-statlige organisasjonen Global Witness, kan «konflikttre» defineres som trelast som «på ett eller annet tidspunkt har vært gjenstand for kommersielle transaksjoner hvor væpnede grupper er involvert, enten det nå dreier seg om opprørsgrupper, regulære soldater eller sivile administrasjoner innblandet i væpnede konflikter. Det kan dreie seg om å videreføre en konflikt eller bruke den som et middel til å oppnå personlig fortjeneste.»
Det finnes også en annen form for illegal utnyttelse av skogen, hvor trær hugges ned stikk i strid med nasjonale lovgivninger og internasjonale konvensjoner for vern av skog og arter. Også her holdes pengene unna de nasjonale budsjettene, vanligvis uten at det internasjonale samfunn vet om det. En vesentlig del av inntektene går ikke til statskassen, men rett i elitenes egne lommer. Disse transaksjonene er svært ugjennomsiktige, og dette nødvendiggjør et regelverk som kan bryte forbindelsen mellom «konflikttre», ulovlig våpenhandel og sjøtransport, og samtidig få slutt på de rike landenes import av ulovlig trelast. (…)