Da den israelske ambassadøren i Sverige gikk til angrep på installasjonen Snøhvit og sannhetens galskap i januar, var det ikke bare et – i diplomatens øyne – provoserende verk han kastet sin vrede over. Dror Feiler, en av de to som sto bak verket, var i tillegg – fortsatt ifølge diplomaten – en «landssviker», en refusenik. Han er en av de mange israelere som siden begynnelsen av 1970-tallet har nektet å tjenestegjøre i de okkuperte palestinske områdene eller delta i angrepskriger.
Refusenik-bevegelsen i Israel har de siste par årene fått mye oppmerksomhet verden over. I år er de også nominert til Nobels fredspris. En av grunnene til oppmerksomheten er at det aldri tidligere har vært så mange refuseniks som nå: 1250 reservister og vernepliktige har allerede nektet, eller erklært at de vil nekte, å sendes til okkuperte områder. Siden den andre intifadaen startet høsten 2000, har rundt 200 soldater og offiserer sonet fengselsstraffer for sin ulydighet. Refusenikene viser tydelig at ikke alle jøder og israelere støtter Sharon og den israelske statens overgrep mot palestinerne.
Refusenik! Israel’s soldiers of conscience er tittelen på en ny bok om og av refuseniks. Den er redigert av Peretz Kidron, som selv ble refusenik i 1974. I likhet med mange andre bidragsytere i denne boka, skriver han om sin egen erfaring. Han var aktiv i den israelske fredsbevegelsen og samtidig reservist i hæren, som betyr en måneds obligatorisk tjeneste hvert år. Han fikk stadig større problemer med det faktum at han «brukte elleve måneder av året på å motarbeide okkupasjonen, og den tolvte måneden til å håndheve den! Men hva kunne jeg gjøre? Nekte å adlyde ordre?». Kidron gjorde det, og ble senere aktiv i organisasjonen Yesh Gvul ("Det finnes grenser" - underforstått grenser for lydighet) som organiserer refusenik-bevegelsen i Israel. Yesh Gvul ble etablert i 1982, året da Israel invaderte Libanon.
De fleste refuseniks er verken pasifister eller antimilitarister. Deres militærnekting er som oftest «selektiv» – de nekter spesifikt å delta i militære operasjoner på Vestbredden og Gaza, men aksepterer oppdrag innenfor grensene fra før 1967. Noen nekter imidlertid å tjenestegjøre i hæren overhodet, så lenge okkupasjonen pågår. Tradisjonelt har de fleste refuseniks vært eldre reservister, et betydelig antall av dem dekorerte soldater og offiserer med lang fartstid i hæren, som har tatt den modige beslutning å utfordre en av de helligste institusjoner i Israel, nemlig hæren. (…)
Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal