Sosiale angrep i sikkerhetens navn

Morad el-Sana, en arabisk advokat fra Beer Sheva, lever i frykt fordi den nye loven om statsborgerskap i Israel forbyr ham å bo sammen med Abir, sin nye kone. Dan Shilon, en berømt jødisk ankermann på tv, ble tvunget til å forlate sin jobb i den statlige israelske radio- og tv-kringkastingen, fordi han ikke raskt nok ga mikrofonen videre til en av Ariel Sharons nærmeste medarbeidere i en debatt. Viki Knafo, en jødisk alenemor med to barn, bosatt i Mitzpe Ramon, mistet over natten 30 prosent av sin inntekt da myndighetene plutselig bestemte seg for å redusere sosiale ytelser – uten så mye som å undersøke konsekvensene av beslutningen. Muhamed Bakri, en populær arabisk skuespiller og filmskaper, nektes å vise sin dokumentarfilm Jenin-Jenin i Israel, fordi Riksadvokaten mener filmen vil være sårende for soldatene som tok del i kampene der. Gil Na’amti, en tidligere jødisk soldat, ble hardt skadd av skudd fra en israelsk snikskytter, fordi han deltok i en demonstrasjon mot muren som nå bygges på palestinsk jord på Vestbredden. Nasser Abu al-Qian, en arabisk sjåfør fra beduinlandsbyen Atir, ble skutt i hodet på kloss hold av en politimann fordi han brukte for lang tid på å åpne bilvinduet sitt.

Ingen av disse menneskene kjenner eller kjente hverandre. Ingen av tingene de gjorde i livet hadde særlig med de andres å gjøre. Viki Knafo uttrykte aldri noen interesse for å se Jenin-Jenin, og Nasser Abu al-Qian hadde trolig aldri hørt om Dan Shilon. De har alle levd atskilte liv, på ulike steder i det stadig mer oppdelte samfunnet som staten Israel er blitt. Mange samfunnsvitere, jussprofessorer og borgerrettsaktivister hevder likevel at alle disse er ofre for samme trend, samme prosess.
Israel, «det eneste demokratiet i Midtøsten», som det ofte kalles, blir mindre og mindre demokratisk. Ikke bare i forhold til de 3,5 millioner palestinerne som bor i de okkuperte områdene, men også i forhold til egne borgere innenfor «det gamle Israels» grenser fra 1967. Bakgrunnen er selvsagt den blodige intifadaen, som har kostet 900 israelere og 2500 palestinere livet de siste tre årene. Men også borgerrettigheter uten direkte forbindelse til den blodige konflikten har vært kraftig utsatt. «Den israelske befolkningen har akseptert høyrefløyens oppfatning av at dette er en krig,» sier professor Yaron Haezrahi ved Det hebraiske universitetets institutt for statsvitenskap. Han er også en ledende figur ved menneskerettighetsstudiene. «Den palestinske terroren rammer menneskerettighetskulturen. Borgerne forventes å oppgi mange av sine rettigheter, og sikkerhetsapparatet er blitt det nye presteskapet. Ved Det hebraiske universitetet er det sikkerhetsvaktene som bestemmer hvilke studenter som skal tillates å besøke biblioteket.» (…)