Grå soner langs muren

I Irtah, en landsby i utkanten av Tulkarem på Vestbredden, kan bøndene fortsatt skimte jordene sine fra husene på toppen av åsen, men de har ikke kunnet bruke dem på et år. Grøftene og piggtrådgjerdene som utgjør den såkalte «separasjonsmuren» hindrer dem i det. Og det er ikke alt: Den israelske hæren truer med å konfiskere deres 500 dunam¹ land, mens palestinske forretningsmenn tilbyr seg å kjøpe denne praktisk talt tapte jorda av dem. Uansett hva bøndene gjør, er imidlertid én ting så godt som sikker: Skjebnen til disse landområdene er allerede bestemt. Det skal bygges en industripark på begge sider av muren ved hjelp av Israels myndigheter og palestinske entreprenører. Bøndene som har mistet levebrødet sitt på grunn av muren, vil ikke ha noe annet valg enn å arbeide på fabrikkene – for en tredjedel av minstelønna i Israel.

Tulkarem er ikke noe enkelttilfelle. Riktignok er byggingen av muren langt fra ferdigstilt, bare 200 kilometer av de planlagte 700 er bygd. Men den israelske industri-, handels- og arbeidsministeren, Ehud Olmert, er en glødende forkjemper for at det skal bygges en kjede av industriområder langs muren. Deler av den israelske hæren, særlig de delene som har med palestinernes dagligliv å gjøre, ser dette som en naturlig fortsettelse av muren. «Bare vent og se, det skal nok bli fint» sa kommandanten for Israels militære koordinasjon i Tulkarem til noen besøkende da han inspiserte åpningen i muren, som befinner seg rundt tre kilometer inne på palestinsk territorium. «Her skal vi bygge et industriområde, og alt skal bli bra. Det er virkelig behov for slike anlegg i det palestinske selvstyreområdet,» sier Gabi Bar, generaldirektør for Midtøstensaker i det israelske industridepartementet. Av sikkerhetsårsaker kan man ikke etablere slike soner i Nablus, så da er det bedre å bygge dem langs muren. (…)