Det grå steppelandet

På den mongolske steppen får det meste en betydning som på mange måter er arkaisk og i skarp kontrast til det moderne samfunns verdensoppfatning. For eksempel menneskenes ly, det runde teltet av tre og filt som utenfor våre grenser kalles jurte. Hos oss er vandrerens blikk alltid på vakt; når en jurte kommer til syne – som et ensomt bankende hjerte – i den endeløse steppens horisont, banker vandrerens hjerte med. Jurten betyr vann og liv; den betyr varme når vintrene er på sitt strengeste, og skygge på de brennvarme sommerdagene. Jurtens dør er åpen for alle. Selv når ingen er hjemme må vandreren uten å nøle gå inn, ta for seg av mat og drikke, sette over kjelen for å forberede et måltid. Verten, som er ute med buskapen, er kanskje sulten og tørst, varm eller kald, og han vil snart komme hjem…

Jurten er sjelden større enn seks skritt i diameter, og med seks besøkende fra de velstående deler av verden, der lykken etter sigende råder, er den allerede full. Om det er nødvendig, er det imidlertid plass til over 60 der inne. På den ene siden lærer man å breie seg, på den andre å trekke seg sammen. (…)