Saudiarabisk satire

I desember 2003, i begynnelsen av fastemåneden Ramadan, ble stillheten i Riyadh forstyrret av en uvanlig demonstrasjon.

Like før iftar, måltidet som avslutter fasten, kjørte flere biler i full fart gjennom de folketomme gatene, og et førtitalls personer marsjerte frem til den offisielle tv-bygningen hvor de høylydt krevde at programmet som akkurat da gikk på lufta, måtte stoppes. Årsaken til raseriet var den berømte tv-serien Tash ma tash, som i elleve år har blitt sendt hver kveld under Ramadan. Denne kvelden tok serien opp problemet med mahram, den mannlige ledsageren saudiarabiske kvinner (i teorien) må ha ved sin side for å kunne si eller gjøre noe som helst: De to kvinnelige hovedpersonene i episoden står uten ektemann og bror etter at han har reist til Paris for noen uker. Kvinnene blir trakassert i offentlige parker, vist bort fra butikker og jaget ut av banker. For å få tilbake bevegelsesfriheten, «låner» de en avfeldig gammel bestefar – en løsning som viser seg å bare gjøre vondt verre – og til slutt kler de opp datteren og niesen slik at hun ser ut som en liten gutt.
Tash ma tash er viden kjent for sine overdrivelser, saftige humor, lek med regionale dialekter og iscenesettelser av paradokser fra dagliglivet. Serien produseres i Saudi-Arabia og sendes over hele den arabiske verden. Den er spesielt populær på den arabiske halvøy og i Jordan, hvor gatene tømmes når serien, som har fått kultstatus, sendes. (…)