De geleidet avkledde mennesker inn i Auschwitz' gasskammer. Opprettholdt orden blant dem. Ventet. Slepte så ut likene som var rosa- og grønnskjoldede etter blåsyren. Spylte likene rene. Lette etter skjulte verdigjenstander i kroppsåpningene. Rev ut gulltenner. Klippet av kvinnenes hår som de vasket i en salmiakkoppløsning. Transporterte likene til krematoriene. Overvåket oppbrenningen. Spadde til slutt ut asken fra ovnene.
De var selv havnet som fanger i leiren, men tilhørte «Sonderkommando», navnet tyske SS ga fangene som ble betrodd forvaltningen av gasskamrene og krematoriene. En av dem uttalte: «Utfører man dét arbeidet, blir man enten sinnssyk første dagen, eller så venner man seg til det.» Slik SS-soldater og fanger i Sonderkommando kunne spille fotball i «arbeidspausen» hvor de tok parti, veddet, klappet og heiet – som om kampen fant sted på løkka hjemme, og ikke foran helvetes port. (…)
Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
