Til tross for ryktene om dens død, har filosofien aldri tidligere vært ved så god helse som den er nå, etter de store diskursenes sammenbrudd (kristendommen, freudianismen, marxismen, strukturalismen). På den annen side har den heller aldri før vært så ille tilredt. Den er i storform fordi vi hele tiden forventer at den skal gi oss mening, svar på politiske og etiske (med andre ord eksistensielle) spørsmål: Hvordan skal vi tenke, leve og handle uten abstrakte holdepunkt i en verden som er underlagt markedets lover og intet annet? Filosofien er samtidig regelrett syk fordi denne utbredte etterspørselen gjør det mulig for middelmådige grossister, kynikere og opportunister å tilby store mengder rent smuglergods som utgir seg for å være fullverdig tankegods.
La oss først ta for oss filosofiens elendighet. Filosofiens univers er like nådeløst som alle andre – den vise skiller seg aldri fra sin dolk og sin gift! Det er tilsynelatende kultivert, men i virkeligheten vilt og brutalt. Hva i dette universet er det så som legitimerer filosofien? Universitetsstudier? Spesialisert lærerutdanning? Doktoravhandlinger? Filosofiundervisning? Langt ifra – da ville nesten alt vært filosofi. (…)
Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
