Er det noe Afghanistan sårt trenger, så er det å gjenreises. Landet som for tretti år siden var de vestlige hippienes hasjparadis, og som var i ferd med å frembringe en ny skare intellektuelle som leste arabiske mystikere side om side med Marx, Camus og Sartre, er i dag et av de mest utpinte områdene i verden. Fem millioner mennesker er eller har vært på flukt, en million er invalidisert og en million er døde.
Vi møter Afghanistans utenriksminister Abdullah Abdullah i Kabul:
– Ikke et eneste sekund av livet ønsker du å være i en krigssituasjon. Men når situasjonen først er der, tar du ansvar som overskrider din kapasitet. Du holder ut forhold du ikke trodde du var i stand til å utholde.
Nettopp den utholdenheten mener Abdullah er blant de sterkeste kjennetegnene for den afghanske mentaliteten:
– Jeg er sikker på at afghanere blir like sterkt preget av lidelsen som alle andre. Men så prøver de å akseptere det som har skjedd og komme seg videre. For hva er vitsen med å gråte over et ødelagt hus? Dere ser det antakelig annerledes, men i vårt samfunn er kvinnene ofte veldig sterke. De er i stand til å ta de tragediene som rammer dem med et smil. Selvfølgelig kan vi forestille oss hva som foregår i hjertene deres. Men de står det ut – og fortsetter livet med styrke og håp. (…)
Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
