Gaza-plan med baktanker

Israels statsminister Ariel Sharons plan om å avvikle de jødiske bosettingene i Gaza har skapt positive reaksjoner fra flere hold.1 Det israelske Arbeiderpartiet og bevegelsen Fred nå har berømmet Sharon for hans «mot» og «klarsynthet». Til og med Yahad-partiet, som tok initiativ til Genève-avtalen2 som foreslår at man går tilbake til grensene fra 1967 med noen justeringer som kan aksepteres av begge parter, har uttalt seg positivt. Det samme skjer i utlandet: Vestlige statsoverhoder lovpriser den israelske statsministeren, og uttrykker stor glede over å høre ham snakke om å «avvikle bosettingene».

Selvfølgelig ville avvikling av én enkelt bosetting på palestinsk jord være en stor begivenhet etter 37 års okkupasjon, men betyr det at tilbaketrekningsplanen er en fredsplan?
Hvis Ariel Sharon virkelig mente alvor, kunne de jødiske bosettingene ha vært avviklet i løpet av noen få uker, maksimalt to eller tre måneder. Men det er nå mer enn et år siden denne planen ble offentliggjort første gang, og foreløpig har ikke en eneste bosetter forlatt Gaza. Sharon drøyer, han snakker om de «smertefulle ofre» israelerne har gått med på ved å avvikle en håndfull bosettinger – og gjør ingenting. Ved å holde oppmerksomheten rettet mot Gaza sørger han for at fundamentale forhandlinger om en palestinsk stat settes på vent.
Samtidig er det åpenbart at etableringen av jødiske bosettinger på Gazastripen ikke har vært noen suksess: I alt dreier seg om 7000 jødiske nybyggere, mens de er 250 000 på Vestbredden (foruten de 200 000 jødene som bor i Øst-Jerusalem som har vært okkupert siden 1967). Nybyggerne i Gaza utgjør altså en ørliten gruppe sammenliknet med de 1,5 millioner palestinere som er stuet sammen på dette området, men de legger likevel beslag på 40 prosent av jorda og 50 prosent av vannet. Det brukes i tillegg enorme pengesummer for å garantere sikkerheten til bosetterne i Gaza. Mange soldater sendes dit, og det hender de må bøte med livet for denne utakknemlige oppgaven. I en slik situasjon burde det ikke være et offer, men heller en lettelse for Israel å trekke seg ut av Gaza.. (…)