Tel Aviv har ikke forandret seg. Byen strekker seg mot en uendelig nåtid bestående av uteliv, arbeid, frenetisk moro, utagering, rastløshet. Om sommeren er Tel Aviv på topp, det ser ikke ut til at fire år med intifada har hatt noen innvirkning på det. Man er til og med fristet til å tro at disse årene har styrket appetitten, energien og den litt overdrevne dirringen som preger byen både dag og natt. Tel Aviv hviler aldri – det er alltid fullt av folk på stranden, i restaurantene, på kafeene og på hotellene med havutsikt. En skjønn forening av religiøse menn, jenter med bar mage, jemenitter og falashaer, prostituerte og storfamilier.
Man kan høre folk snakke hebraisk, russisk, fransk, engelsk – alle slags språk unntatt arabisk. Når jeg snakker det, spisses ørene rundt meg, det er nesten deilig. Her finner jeg igjen det samme lyset som i Beirut, den spesielle lukten av hav, salt på huden, lykksalig nedsenking av kroppen i vannet, underforstått og kontinuerlig sensualitet: Orienten. Om natten setter kafeene opp pyramider av farget lys mellom bordene på stranden, og man kan ta seg et bad. Sushibarene er åpne til langt på natt, klubbene er mange, og narkotikaen lett å få tak i. (…)
Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
