Sviktende medier

Pressen verden over opplever usikre tider, med urovekkende opplagssvikt. Det tydeligste krisetegnet i Frankrike er at dagsavisen Libération – tidligere en maoistisk avis – nylig lot finansmannen Edouard de Rotschild ta kontroll over avisens kapital. For ikke så lenge siden ble også Socpresse-gruppen, som gir ut rundt 70 publikasjoner, deriblant avisen Le Figaro, nyhetsmagasinet L'Express og et titalls regionale aviser, kjøpt opp av en kapitalrik våpenprodusent, Serge Dassault.

En annen militær industriherre, Arnaud Lagardère, eier allerede Hachette-gruppen,¹ som gir ut 47 magasiner (deriblant Elle) og dagsaviser som La Provence, Nice-Matin og Corse-Presse. Dersom opplagstallene fortsetter å synke, risikerer den uavhengige trykte pressen litt etter litt å havne i hendene på et lite antall industriherrer – i Frankrike har disse navn som Boygues, Dassault, Lagardère, Pinault, Arnault, Bolloré og Bertelsmann. Disse inngår allianser seg i mellom og truer mangfoldet i pressen.²
Opplagsnedgangen rammer nå også etablerte referanseaviser. For første gang på over 15 år blir heller ikke franske Le Monde diplomatique spart. Vår avis har siden 1990 hatt en jevnlig opplagsøkning i Frankrike, og opplevde mellom 2001 og 2003 en rekordvekst i solgte aviser på over 25 prosent, perioden sett under ett. Det endelige resultatet for 2004 er ennå ikke klart, men avisen vil sannsynligvis ha hatt en nedgang på omtrent 12 prosent det siste året.³ De fleste store landsomfattende dagsavisene i Frankrike vil også måtte konstatere betydelig opplagssvikt for 2004, noe som kommer på toppen av nedgangen i 2003: Dette gjelder aviser som Le Figaro (ned 4,4 prosent), Libération (ned 6,2 prosent), Les Echos (ned 6,4 prosent), Le Monde (ned 7,5 prosent) og La Tribune (ned 12,3 prosent).

Denne utviklingen er på ingen måte enestående for Frankrike. Den amerikanske dagsavisen International Herald Tribune opplevde en nedgang på 4,16 prosent i 2003, mens britiske Financial Times gikk ned med 6,6 prosent. I Tyskland har opplagstallene gått ned med 7,7 prosent i løpet av de siste fem årene, i Danmark 9,5 prosent, i Østerrike 9,9 prosent og i Belgia 6,9 prosent. Til og med Japan, som ligger på verdenstoppen i antall aviskjøpere, har opplevd nedgang på 2,2 prosent. I EU har antall solgte dagsaviser sunket med en million eksemplarer per dag de siste årene. På verdensbasis går distribusjonen av kjøpe-aviser ned med gjennomsnittlig 2 prosent hvert år. Enkelte har gått så langt som til å antyde at den trykte pressen kanskje er noe som tilhører fortiden, et utrydningstruet medium fra industriens æra.
Her og der blir ulike publikasjoner lagt ned. I Ungarn måtte dagsavisen Magyar Hirlap (eid av den sveitsiske gruppen Ringier) kaste inn håndkleet 5. november 2004. Dagen før hadde det samme skjedd i Hongkong med det anerkjente nyhetsmagasinet Far Eastern Economic Review (eid av den amerikanske gruppen Dow Jones). Og 7. desember 2004 ble det franske månedsmagasinet Nova Magazine lagt ned. Nedgangen rammer også nyhetsbyråer som forsyner avisene med informasjon. Det største av dem, Reuters, annonserte nylig at 4500 av byråets ansatte ville miste jobben.⁴ (…)