Mobilens vidunderlige verden

«Kabelen er kuttet», og en svimlende kommunikasjonsfrihet er sluppet løs. Via trådløse apparater kan vi snakke med verden samtidig som vi beveger oss gjennom den. En tilstand av «konstant kontakt», kaller noen analytikere det.¹

Ulike former for avhengighet er allerede utbredt og godt forankret, og stadig nye kommer til. La oss ta noen indikatorer: Mot slutten av 2003 var det solgt 500 milliarder mobiltelefoner på verdensbasis. En tredjedel av Japans befolkning hadde tilgang til internett via mobiltelefon. Mobilabonnenter i USA snakket sammenlagt 912 milliarder minutter i mobiltelefon. Europeerne sendte 113 milliarder SMSer, men mer enn halvparten av verdens SMSer, rundt 220 milliarder, ble utvekslet i Kina.
Behovet for å kommunisere via mobiltelefon er sosialt skapt av produsentene som også har en politisk interesse av å at individualismen brer om seg. Alt avgjøres på tilbudssiden: QualComm, Motorola, Intel, Nokia, Sony Ericsson, Samsung, Vodafone, Hutchison Whampoa, NTT DoCoMo, Microsoft og en rekke andre teknologiselskaper satser stort og globalt på trådløse dingser og tjenester.
Frenetisk markedsutvikling preger hver eneste nisje i den fremvoksende mobiløkonomien: spesialisert mikroelektronikk, nettverk, programvare til operativsystemer, nye applikasjoner og så videre. Trådløs teknologi er gjenstand for massive investeringer, og mye står på spill: Antallet mobiltelefoner har allerede oversteget antallet fasttelefoner, og alt tyder på at eksplosjonen innen trådløs teknologi fremdeles ligger foran oss.
Utbredelsen av mobilkommunikasjon og den aggressive markedsføringen av den har allerede ført til omfattende sosiale endringer. Den «vidunderlige mobile verden» er et produkt av de siste 20 årenes selskapsstyrte nyliberalistiske utvikling. Som nyliberalismen bygger den på rovdrift og kaotiske tendenser. Rivaliserende konserner har utviklet standarder som ikke er kompatible, slik at de «låser fast» abonnentene og «balkaniserer» markedet. Konkurransen omkring neste generasjon mobilteknologi kan forsterke disse problemene.² USA har hengt etter Europa og Asia når det gjelder mobil teknologi, men er likevel et omdreiningspunkt for global teknologi og markedsutvikling – og her er problemet med ikke-kompatible tekniske standarder økende.

Kort levetid preger mobilmarkedet på alle nivåer. Bare i USA kastes 40-50 millioner mobiltelefoner i søpla hvert år.³ Mobilmoten skifter stadig og nye funksjoner og nye utforminger kommer til: clamshell-modeller, høyoppløselige fargerskjermer, talekommando (push to talk-funksjon), innebygd kamera, større hastighet, internettoppkobling, og så videre.
Wall Street Journal skriver at «store aktører som Sprint PCS Group og Verizon Wireless i USA, Vodafone Group PLC i Storbritannia og Hutchison Whampoa i Hong Kong, krever de beste eller hotteste produktene som er å oppveie. Dette kan de tjene store penger på siden mer sofistikerte telefoner kan brukes for å få tilgang til nye tjenester som mobiloperatørene markedsfører tungt overfor forbrukere. Det øker mobiltrafikken og dermed fortjenesten for nettverksoperatørene».⁴ Konkurrerende telefonprodusenter betaler en høy pris dersom de ikke snapper opp de siste trendene og nyskapingene.
I Japan, som befinner seg på toppen av mobilmarkedet, er konkurransen mellom det markedsledende selskapet DoCoMo og nykommeren KDDI nådeløs, og det innebærer et kappløp for å komme først med nye tilbud. I 2004 stammet 20 prosent av DoCoMos inntekt – rundt 9 milliarder dollar – fra nedlasting av data foretatt av 42 millioner brukere av selskapets internettjeneste «I-mode». Hva slags informasjon lastes ned? Hovedsakelig horoskop, spill og fremfor alt ringetoner.⁵
Det er altså stor fortjeneste å hente her, og operatørene slåss om å tilby lignende «tjenester» andre steder i verden. Europa og USA opplever stor vekst i multimedia-produkter, selv om antall brukere fortsatt er begrenset. Med en ny bølge av nettverksinvesteringer fra en økende gruppe tjenestetilbydere, samtidig som et vell av apparater designet for multimediebruk strømmer ut av fabrikkene, er utviklingen av trådløse systemer i ferd med å endre telekommunikasjonens sosiale funksjon – og det raskt. (…)