Rabalder om nobelpris

I forbindelse med den årlige nobelprisutdelingen i Sverige nylig brøt det ut et høyst uvanlig rabalder. Peter Nobel, etterkommer etter prisens grunnlegger Alfred Nobel, sluttet seg til mange vitenskapsfolks økende vrede over forvirringen rundt «Sveriges Riksbanks økonomipris til minne om Alfred Nobel». I løpet av de årene som har gått siden den svenske sentralbanken opprettet denne prisen på ti millioner svenske kroner i 1969, er den blitt blandet sammen med de virkelige Nobelprisene, og nå betegnes den ofte feilaktig som den såkalte «Nobels minnepris».

Ståheien startet 10. desember 2004 da Sveriges ledende dagsavis Dagens Nyheter trykket en lengre kommentarartikkel av Peter Jäger, matematiker og medlem av Kungliga Vetenskapsakademin, Måns Lönnroth, førsteamanuensis i teknologi og samfunn og tidligere miljøvernminister, og Johan Lönnroth, økonom og tidligere medlem av Riksdagen. Artikkelen gjennomgikk i detalj hvordan mange økonomer, også de som var blitt tildelt Sveriges Riksbanks pris, faktisk bedrev misbruk av matematikk ved å lage urealistiske modeller av samfunnsprosessene.

I et eksklusivt intervju fortalte Peter Nobel meg at Alfred Nobel aldri hadde nevnt noen økonomipris i noen av sine brev, og tilføyde at «Sveriges Riksbank har lagt et egg i redet til en annen, svært anstendig fugl, og har dermed krenket det beskyttede varemerket Nobel. To tredjedeler av bankens økonomipriser har gått til amerikanske økonomer fra Chicago-skolen, som lager matematiske modeller for aksje- og opsjonsspekulasjoner – det stikk motsatte av Alfred Nobels mål, nemlig å bedre menneskenes livssituasjon».
Det som lot til å få begeret til å flyte over denne gang var den siste tildelingen av Sveriges Riksbanks pris til enda to USA-baserte økonomer, nordmannen Finn E. Kydland og amerikaneren Edward C. Prescott. Deres avhandling fra 1977 ble trukket frem, hvor de beskriver en matematisk modell som skal bevise at sentralbankene bør opptre uavhengig av enhver innflytelse fra valgte parlamentarikere, selv i demokratiske samfunn. Dette har vært en ideologisk kjepphest for sentralbanksjefer, kommersielle banker, nyklassiske økonomer og finanstidsskrifter, deriblant The Economist i London.
I sin presentasjon av prisvinnerne berømmet Sveriges Riksbank Kydlands og Prescotts avhandling for å ha «hatt vidtgående innvirkning på reformer som er blitt gjennomført mange steder (som New Zealand, Sverige, Storbritannia og euroområdet), med sikte på å delegere beslutningsmyndigheten i pengepolitikken fra lovgivende forsamlinger til uavhengige sentralbanksjefer». (…)