Traumatiske utopier

De har fokusert på arkitektur utformet av ingeniører – snarere enn arkitekter – som for eksempel vanntårn, gassbeholdere eller gruvevinsjer. I dette arbeidet fra de fleste kontinenter har de fulgt én enkel fremgangsmåte med uvanlig konsekvens: Motivene er alltid vist klart og tydelig, i sort-hvitt og i moderat format. Becher-paret arbeider dessuten alltid i serier, hvor hver enkelt belyser en bestemt bygningstype.

Bernd og Hilla Bechers fotografiske prosjekt kan delvis forstås som et slags bevaringsarbeid, hvor hensikten er å fastholde, ikke bare bygningene selv, men også mentaliteten og kulturen knyttet til dem – idet disse fenomenene er i ferd med å gå over i historien. Selv om man kan spore enkelte sosiologiske eller historiske aspekter i arbeidene, er det like mye et forsøk på å gestalte et nærmest abstrakt system av arkitektoniske eller industrielle grunntyper, av Becher-paret kalt typologier. Dette kommer tydeligst frem der hvor flere arbeider er montert sammen i et slags sjakkbrett-mønster, bestående av ni eller flere fotografier, slik Becher-paret foretrekker å vise dem. Disse arbeidene peker med andre ord hen også på mer generelle, idealiserte formtyper, som overskrider det historisk og geografisk spesifikke ved hvert enkelt motiv. Dette er for øvrig bakgrunnen for at enkelte har påpekt en slags platonsk eller metafysisk dimensjon i verkene. (…)