Den 7. februar dukket følgende lille notis opp i de fleste europeiske aviser – saken var åpenbart ikke materiale for de store overskrifter: I forbindelse med et forslag om å forby offentlig fremvisning av hakekors og andre nazistiske symboler i Europa, krevde en gruppe konservative medlemmer av Europaparlamentet, de fleste av dem fra tidligere kommunistiske land, at forbudet også måtte gjelde kommunistiske symboler – ikke bare hammer og sigd-symbolet, men til og med den røde stjernen. Dette forslaget bør ikke tas lett på, fordi det gir en indikasjon om grunnleggende forandringer i den europeiske ideologiske identiteten.
For å si det enkelt, har stalinismen hittil ikke vært forbudt på samme måte som nazismen. Selv om vi er fullstendig klar over stalinismens uhyrlige sider, er øst-nostalig (ostalgie) akseptert: Goodbye Lenin er greit, men ikke Goodbye Hitler. Hvorfor det? Eller for å ta et annet eksempel: I dagens Tyskland kan man få kjøpt utallige CD-er med gamle revolusjonære sanger og partisanger fra DDR – fra «Stalin, Freund, Genosse» til «Die Partei hat immer Recht» – men man skal lete lenge etter en CD med nazistpartiets gamle slagere. Igjen, hvorfor det? (…)
Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
