Grenseløs tortur

Dette er den underlige historien om private jetfly som bruker Tyskland som base, om bortføringer på europeiske gater, og om tortur verre enn i Guantanamo og Abu Ghraib. Persongalleriet består av advokater, spioner og antatte terrorister. Og det hele foregår, som en tidligere CIA-agent fortalte meg, fordi «menneskerettigheter er et veldig fleksibelt konsept».

Historien begynner om ettermiddagen den 18. desember 2001, rett etter 11. september. Den svenske asyladvokaten Kjell Jönsson snakker i telefonen med en av sine klienter, en asylsøker ved navn Mohammed Alzery. «Plutselig var det en stemme som brøt inn og ba Alzery avslutte telefonsamtalen,» forteller Jönsson. «Det var svensk politi som hadde kommet for å arrestere ham.»
Fem timer etter at Alzery og en annen egypter, Ahmed Agiza, ble arrestert, ble de brakt til Bromma flyplass i Stockholm. Den store hemmeligheten denne kvelden – som ble avdekket to år senere – var at det sto et amerikansk jetfly og ventet på flyplassen, sammen med et team av amerikanske agenter. Disse plukket opp de to egyptiske fangene, lenket dem fast på hender og føtter, kledde dem i oransje overaller, dopet dem ned, og slepte dem inn i flyet.
Hvem var disse amerikanske agentene?
«De hadde på seg finlandshetter og var kledd i jeans. Ingen bar uniform. Det svenske sikkerhetspolitiet beskrev dem som veldig profesjonelle,» forteller Jönsson. Hele operasjonen tok mindre enn ti minutter. Ifølge Jönsson var det tydelig at de hadde gjort dette før.

Disse hendelsene ble holdt skjult i flere måneder, og de maskerte amerikanske agentenes identitet forble ukjent. Men etter økt oppmerksomhet i Sverige rundt denne saken, satte Riksdagen i gang en utredning og har allerede frigitt dokumenter som bekrefter hva som skjedde på flyplassen den kvelden – og hvem de amerikanske agentene var.
I ett vitneutsagn avslører Sikkerhetspolitiets Arne Andersson, som var operativt ansvarlig for utkastelsen, at de hadde hatt problemer med å få tak i et fly til denne kvelden, og derfor hadde tatt imot et tilbud fra CIA. Ifølge Andersson innebar «den amerikanske vennetjenesten» tilgang til et fly med «direkteadgang gjennom hele Europa» som kunne «ta seg av utkastelsen på en veldig rask måte».
Da svenske myndigheter gikk med på å overføre de to fangene til Egypt, hadde de oppnådd diplomatisk garanti for at mennene ikke ville bli torturert, og også at de kunne ta imot jevnlig besøk av representanter fra den svenske ambassaden i Kairo.
Men svenske myndigheter offentliggjorde aldri fangenes klager på behandlingen de fikk i Egypt. Den svenske Riksdagen og en FN-komité fikk beskjed om at fangene ikke hadde kommet med slike klager.
I virkeligheten hadde mennene, med det samme de fikk besøk av ambassadepersonell i fengselet i Kairo, fortalt at de var utsatt for alvorlig tortur. Jönsson sier at hans klient Mohammed Alzery ble torturert sammenhengende i nesten to måneder: «Alzery ble holdt fanget i en svært kald og liten celle. Han ble slått, og den mest smertefulle torturen han ble utsatt for, var elektriske sjokk. Elektroder ble festet til alle følsomme deler av kroppen hans flere ganger, og under oppsyn av en lege.»
Mohammed Alzery er nå løslatt. Han ble aldri tiltalt for noen forbrytelse, men har fortsatt forbud mot å forlate Egypt og uttale seg åpent om tiden han var i fengsel. Ahmed Agiza sitter fortsatt fengslet i Egypt. Hans mor, Hamida Shalibai, har besøkt sønnen sin i fengselet flere ganger. Under et intervju i Kairo, fortalte hun meg hvordan han er blitt behandlet: «Da han kom til Egypt, tok de ham inn i en bygning. Han var lagt i jern og hadde på seg hette. Han ble ført ned en trapp, til et kjelleranlegg. Så startet de avhøret, og torturen.» (…)