Nye ideer om Asia

Den tradisjonelle forestillingen om Asia er europeisk. 1700- og 1800-tallets filosofer og historikere beskrev Asia som et omvendt speilbilde av Europa. I globaliseringens tidsalder er det på tide å definere Asia på nytt.

april 2005

I Asia som i Europa pågår en viktig debatt om regional styrking. I Europa fremmes regionalisme som en måte å beskytte seg mot og skape en motvekt til det nyliberale imperiet. I artikkelen «Hvorfor Europa trenger en grunnlov» fremhever Jürgen Habermas tre sentrale oppgaver i byggingen av et postnasjonalt demokrati: å danne et europeisk sivilsamfunn, etablere en offentlig sfære på europeisk nivå, og skape en politisk kultur som alle innbyggere i EU kan dele.

Regionalisme står også høyt på dagsordenen i Asia. For noen år siden foreslo Kina å bli med i ASEAN-samarbeidet, med medlemslandsformelen «10 + 1» (de ti nåværende medlemmene + Kina), og Japan fulgte hakk i hæl med et forslag om «10 + 3» (Kina, Japan og Sør-Korea). I 2002 publiserte et japansk nyhetsbyrå en artikkel der det het at «dersom Asias sammenslutning skyter fart (…) vil følelsen av avstand mellom Japan og Kina forsvinne som en naturlig følge av utviklingen i retning regional enhet. Etter hvert vil man organisere de første regionale forhandlinger som ikke inkluderer USA – en konferanse med ASEAN-landene og statslederne fra Japan, Kina og Korea – der Japan og Kina oppnår en 'asiatisk versjon av forsoningen mellom Frankrike og Tyskland'.» (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang


Fornyes til 199,- per kvartal