Økt press på arbeidsledige i USA og Europa

I USA er hovedprinsippet bak workfare at sosiale ytelser ikke er en rettighet, men noe man må gjøre seg fortjent til. I Storbritannia er lønningene så elendige at regjeringen har innvilget rundt 250 000 husholdninger kompensasjon for lav inntekt. Gitt de lite overbevisende resultatene kan man spørre seg hvorfor regjeringer både i Europa og USA er så forgapt i aktiviseringspolitikken.

juni 2005

«Workfare» «Temporary Assistance for Needy Families» «Working Toward Independence» «Healthy Mariage Initiative» «New Deal for Young People» «New Deal for Lone Parents» «Working Tax Credit» «Pathways to Work» Dagpengemottakere i Frankrike, alenemødre i USA og funksjonshemmede i Storbritannia har gjerne minst tre ting til felles: de står uten jobb; de mottar bidrag fra staten, ofte temmelig knuslete sådanne; og de har vært skyteskive for amerikanske og europeiske regjeringer siden midten av 90-tallet.

Formålet med den såkalte «aktiviseringspolitikken» er å få «de utstøtte» ut i arbeid, og ideen om arbeid for trygd, eller workfare, bygger på prinsippet om gulrot og pisk. Gulrota er at bidragsmottakere forespeiles økonomiske fordeler dersom de kommer inn på arbeidsmarkedet igjen, for eksempel i form av skattekreditt. Pisken, som brukes mot de gjenstridige som nekter å ta imot det arbeidet de blir tilbudt, er en gradvis reduksjon og deretter stans i stønadsutbetalingene. Dette systemet er svært utbredt i engelskspråklige land, fremfor alt USA og Storbritannia. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang


Fornyes til 199,- per kvartal