Det nye aktivistiske mediet – «bloggosfæren»

Skal man lete etter politisk nyskaping og virkelig meningsopprør i dag, bør man rette oppmerksomheten mot de gryende formene for elektronisk motstand. Mobiltelefonen, med sitt innebygde fotoapparat eller videokamera, er et viktig vendepunkt for medieaktivismen. Dessuten er bruk av syndikerings- og aggregeringsteknologi en avgjørende politisk utvikling innen nettverksaktivismen – også innen mediekunstscenen. Slik syndikering kan betraktes som en virkelig omveltning av Digital Right Management-teknologier, utviklet av kulturindustrien for å hindre fri distribusjon av opphavsrettsbeskyttet materiale på nettet.

Presidentvalget i USA i 2004 ble av mange aktivister ansett som et uunngåelig nederlag i mangel av et virkelig alternativ til George W. Bush. Mer enn selve valget, var det derfor snarere protestene mot republikanernes National Convention i New York i august 2004 (kalt «A31-RNC») som utkrystalliserte det potensial for politisk, teknisk og kunstnerisk nyskaping som kom til uttrykk gjennom hele valgkampen.

A31 var, for å bruke beskrivelsen fra kunstnergruppen Critical Art Ensemble, en virkelig festival for «elektronisk motstand» som omfattet en hel by. Disse fire dagene, i en praktisk talt beleiret by, ble New Yorks gater forvandlet til et gigantisk laboratorium for eksperimentering med «taktiske medier», der man tok i bruk et bredt spekter av aksjonsformer, i mange tilfeller svært uventede sådanne. Skal man lete etter politisk nyskaping og virkelig meningsopprør i dag, bør man antakelig se bortenfor de «har-sett-det-mange-ganger-før»-oppvisningene i virtuelt gateteater om den såkalte «virkeligheten» – hvis subversive potensial ender opp med å bli uttømt av «kulturell aksept» – og heller rette oppmerksomheten mot de gryende formene for elektronisk motstand. (…)