Problemet om forholdet mellom filmkunsten og filosofien løper i det skjulte gjennom hele filmkunstens historie.
Helt fra sin første begynnelse har filmen faktisk stilt utpregede filosofiske spørsmål, som f.eks. om forholdet mellom virkeligheten og dens reproduksjon; om filmmediets erkjennelsesmessige potensiale; om hvorvidt abstrakte ideer lar seg fremstille visuelt; om det kollektive imaginæres spektakulære1 karakter; og om filmens eventuelle bidrag til våre kunnskaper om emosjoner, adferd og erfaring. Debatten om hvorvidt filmen essensielt er et narrativt eller et dokumenterende medium går også helt tilbake til filmkunstens opprinnelse. Den narrative tesen, i tillegg til å ha vunnet folkelig tilslutning, har også fått støtte gjennom ikke så rent få teoretiske refleksjoner. (…)
Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
