Bedriftsledere og Attac-aksjonister står mot hverandre på forsiden til Juls debutalbum Il faut tuer José Bové (Albin Michel 2005). «Verden er ikke en vare» fastslår demonstrantene, mens sjefene samler seg under parolen «En annen verden er ikke mulig». Mellom dem står José Bové – peilet inn av et kikkersikte, og omgitt av sauer som sikkerhetsvakter.
Jul setter virkelige personer, bevegelser og tankestrømninger inn i sin egen fantastiske intrige: Et fransk firma vil selge 800 000 José Bové-dukker, en absurd fornærmelse mot mannen som skrev boken Le monde n'est pas une marchandise (som vi blir minnet på med demonstrantenes slagord). Bové nekter, men dukkene er allerede under produksjon i Kina. For å ta knekken på Bové hyrer firmaet inn en leiemorder og lager en mer servil kloning av ham. Slikt blir det selvsagt forviklinger av, og serien er en vittig farse som driver gjøn med både storkapitalen og alternativbevegelsen.
Albumet har solgt over 40 000 eksemplarer, som er bra selv på det store franske tegneseriemarkedet. Julien Berjeaut (31) er serieskaperens fulle navn, og han har de siste fem årene laget serier for humorbladet Charlie Hebdo. Jul er nokså alene om å lage tegneserie av fransk samtidspolitikk, og det er nok denne nyhetsverdien sammen med albumets freidige tone som har trukket leserne. Harselasen og særlig tittelen «José Bové må dø» har skapt sinte reaksjoner. Tidligere leder for feministorganisasjonen Chiennes de garde, Isabelle Alonso, har kritisert Jul for å være uansvarlig og direkte farlig fordi han spøker ned politisk drap. Bové selv har også skjelt ut Jul.
Jeg mener denne kritikken bommer stygt. Serien er bygd opp som en spenningsparodi, og forvrenger dramatiske klisjeer for å skape humor. For eksempel blir Bové passet på av bevæpnede og slagferdige sauer. Juls karikerte strek og skrudde hendelser kan umulig inspirere noen til å lade pistolen, men albumet har gitt mange en underholdende vri på globaliseringskonflikten.
Michael Moore og Ignacio Ramonet er også med i serien, men mer enn personene er Jul ute etter å karikere de mange fraksjonene i alternativbevegelsen – som småbrukerne, vegetarianerne, pasifistene og Greenpeace. Humoren svinger fra det tørrintellektuelle til det plumpe. Her omskriver alternativ-kartesianerne Attac-slagordet til «La marchandise n'est pas une marchandise», og den schizofrene hunden Attac vet ikke om den skal angripe eller rulle lydig rundt. Jul er også skeptisk til bevegelsens maktmidler. Når Monsanto beskytter de genmanipulerte åkrene med antipersonellminer, er Bovés kraftigste mottrekk en underskriftskampanje på Internett!
Selv om Jul vitser med både Bové og de radikale grupperingene, er det tydelig at det også er de som har sympatien hans i denne konflikten. Mens karikeringen av næringslivspampene er kald og småkjedelig, fremstår Bové og Co. med engasjement og menneskelighet. Bovés kampanjer har da også bidratt til at den kinesisk-utdannede Jul ble serieskaper. I 2000 dro han sammen med kollegene i Charlie Hebdo til landsbyen Millau, hvor de deltok på en gigantisk gratiskonsert i Bové-regi. De gjorde karikaturtegninger på direkten, som ble vist på storskjerm. Å høre 100 000 personer le samtidig gjorde så stort inntrykk på Jul at han der og da bestemte seg for å gjøre tegneserier til yrke.
Jul tegner fortsatt for Charlie Hebdo, og begrenser seg ikke bare til fransk politikk. Hans neste album har arbeidstittelen Docteur Jihad contre Mister Bush.
(…)
Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
