Vi befinner oss i Khulna-regionen, sørvest i Bangladesh. Den lille landsbyen Baro Ari forsvinner nesten mellom de buktende forgreiningene til elva Ganges. Stedet er vanskelig tilgjengelig. Likevel har globaliseringen innhentet landsbyen og den unike markedsmuligheten som finnes her, nemlig rekeproduksjon. I 2000 åpnet pengesterke krefter opp dikene som beskyttet det lavtliggende landområdet, og fattige bønder fikk jordene sine oversvømt av saltvann. Sammen med det korrupte politiet fikk industriherrene omgjort de oversvømte landområdene til svært lønnsomme oppdrettsanlegg for reker.
«Vi har ingenting igjen,» sier Suranjan Kumar. Ansiktet hans er innsunket av underernæring. De rundt 20 mennene rundt ham, istemmer: «Vi jobber av og til som dagarbeidere i landbruket, med ei dagslønn på 50 daka» (rundt 6 kroner). Her finnes arbeidsforhold som minner om livegenskap: Gårdbrukerne må gi fra seg opp til to tredeler av avlingen sin til landeieren. «Saltet har ødelagt alt,» tilføyer Abu Sahid Gazhi, som har sonet en fengselsdom på 11 måneder for å ha protestert mot at jorda hans ble tatt ifra ham. (…)
Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
