Ti oppklaringer om det russiske samfunnet

Den mytiske og uutgrunnelige «russiske sjel» er for noen en blanding av revolusjonsromantikk og skjebnetro. For andre er dens sjel en sammensmelting av markedets herligheter og religiøsitet. I Russland begynner menneskelighet å bli en mangelvare. Putins demonstrative maktbruk, der staten viser sin politimessige styrke ved enhver anledning, avslører samtidig hans manglende evne til å bygge en rettsstat. I 2004 kontrollerte sju personer i kretsen rundt presidenten 40 prosent av det russiske bruttonasjonalproduktet. Det politiske rommet i Russland eksisterer kun i form av blendverk og iscenesettelse.

1 Se «Anatomy of a crisis», i Russia/USSR/Russia. The drive and drift of a superstate, The New Press, New York, 1995. < BR > 2 Navnet de tsjetsjenske opprørerne ga sitt hjemland under krigen. Overs. anm.
3 Tallene er hentet fra Anne de Tinguy, La grande migration, Plon, Paris, 2004.
4 1600 personer fra 153 lokalområder i 46 regioner i Russland deltok i undersøkelsen. Utsagnet ser ut til å være mest populært blant unge med høy utdannelse og i jobb. (kilde: radiokanalen Ekho Moskvy).
5 Organisasjon grunnlagt av forfatteren Eduard Limonov. Henter ideologiske referanser fra både ytterste høyre og ytterste venstre. Organiserer først og fremst unge, som tiltrekkes av direkte aksjoner og provokasjoner mot makten.
6 Nezavisimaïa Gazeta, Moskva, 26. juli 2005.
7 Editions Informpechat, Moskva, 1994.
8 Jf. Le Siècle soviétique, Le Monde diplomatique-Fayard, Paris, 2003.
9 I Russkaja partija. Dvizenie russkix nacionalistov v SSSR 1953–1985 (Det russiske partiet. Bevegelsen av russiske nasjonalister i Sovjetunionen i perioden 1953-1985), Novoe Literaturnoe Obozrenie, Moskva, 2003.

(…)