En del av det moderne livet er ideen om overdreven grusomhet som spenner fra «fundamentalistisk» rasistisk og/eller religiøs nedslakting til de «blinde» utbruddene av vold fra ungdom og hjemløse i våre megalopoliser. Og dessverre er klasseproblematikk om utbytting av arbeidere blitt omgjort til multikulturalisme som «intoleranse mot Annetheten». I dag oppdager endelig den liberaldemokratiske kapitalistiske verdensordenen på en eller annen måte det «naturlige» samfunnsmessige regimet. Det vi må motstå, stilt overfor rapportene og bildene av biler som brenner i forstedene til Paris, er den «hermeneutiske fristelsen» – en søken etter en dypere mening eller budskap i disse utbruddene. Det som er vanskeligst å akseptere er nettopp den ekstreme meningsløsheten i dem.
Mer enn å være en form for protest er hendelsene i Paris en passage a l’acte som ikke bare sier noe om impotensen til ugjerningsmennene, men enda mer om mangel på hva Fredric Jameson kalte «kognitiv kartlegging», om at de ikke klarer å plassere erfaringen av situasjonen de er i inn i en meningsfull helhet. Det virkelige spørsmålet er dermed: Hva er røttene til denne desorienteringen? (…)
Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
