Religionene har i stor grad preget vitenskapshistorien ved å avvise tankemessige fremskritt som motsa religiøse dogmer. Dette gjelder først og fremst katolisismen, men er ikke det rett og slett fordi katolisismen var den rådende religionen på det tidspunktet da den moderne vitenskapen vokste frem? Hvilken annen makt enn Den hellige inkvisisjonen kunne ha vært i stand til å kneble Galileo Galilei og brenne Giordano Bruno på bålet?1 Heldigvis ble den vitenskapelige utviklingen ledsaget av demokratiets fremvekst i de industrialiserte landene, slik at Charles Darwin ble spart.
Men selv om religionene ikke lenger har makt til å fjerne gudløse lærde og blasfemiske teorier, søker de ofte tilflukt i forbud som pålegges deres trossamfunn eller hele befolkninger. I en rekke stater i USA krever den reformerte kirke fortsatt at evolusjonsteorien ikke skal ha forrang over bibelens skapelsesberetning i undervisningen. I mange land der islam er statsreligion, blir teorien om Big Bang utelatt fra fysikkundervisningen. Over hele verden fortsetter den katolske kirke å motsette seg prevensjon og kunstig befruktning. Man kan heller ikke overse det faktum at islam og jødedommen fremdeles proklamerer obligatoriske normer, spesielt når det gjelder mat, som er blottet for rasjonelt grunnlag. (…)
Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
