Evig revolusjon

Kritikken av kapitalismen er på en merkelig måte blitt kapitalismens livsnerve. Troen på denne krigen mellom de hippe og de uhippe står sterkt ikke bare blant akademikere med interesse for kulturstudier, men også innenfor underholdnings- og markedsføringsindustrien. Kikket du på amerikansk TV når som helst i beste sendetid i løpet av 90-årene, kunne du høre hvordan de store selskapene gjennom markedsføringen av ulike produkter mante til «revolusjon» og insisterte på at vi skulle «bryte reglene», være «ekstreme» og trosse sjefen og de sneversynte. Alle slags produkter, alt fra kraftige firehjulstrekkere til tennissko og mineralvann med sitron og lime, ble presentert som nødvendig utrustning for enhver ungdomsopprører, gjerne akkompagnert av Jimi Hendrix, et sitat av Jack Kerouac eller noen frekke rim hentet fra 90-tallets gatekultur. Batteridrevne driller som endelig lot deg være deg selv. Kosmetikkprodusenter som sammenliknet seg selv med primitive folkegrupper. Softwareprodusenter fast bestemt på å gi folket makt. Alternative aksjemeglere.

Nike, som ble beryktet for å la skoproduksjonen besørges av asiatiske tenåringer, beskriver seg selv overfor de amerikanske tenåringene som en av «revolusjonens» fanebærere. Både Apple og klesprodusenten Gap lar bilder av ulike avantgardistiske kjendiser knyttes til firmalogoen. Knyttede never overalt er beviser på dette. Seven-Up ser for seg en verdensomspennende og ond konspirasjon som vil hindre forbrukerne fra å drikke Seven-Up. (…)