Når overtramp er regelen

Også konservative amerikanske patrioter har begynt å sette spørsmålstegn ved varehandelgigantenes konkurransevridning, monopolisering og utflytting. Kan motstanden mot Wal-Mart–verdens største selskap - bli et samlingspunkt for progressive krefter som kjemper mot utbytting av arbeidere, rasering av naturområder og konsumerisme?

februar 2006


Den multinasjonale varehandelsgiganten Wal-Mart:Robert Greenwalds dokumentarfilm Wal-Mart: The high cost of low price1 åpner med en scene fra årsmøtet til aksjonærene i Wal-Mart. 2 Den enorme salen er stappfull av mennesker, og på podiet står konsernsjef Lee Scott og roper ut: «Hvert år kan jeg som konsernsjef fortelle dere at dette selskapet har oppnådd rekordhøyt salg, rekordhøye profitter og rekordhøye reinvesteringer i selskapet. Men vi må bli enda bedre. Fordi Wal-Mart, på grunn av vår suksess og vår størrelse, vekker frykt og misunnelse hos enkelte i dag.»
De som vil selskapet vondt, skal imidlertid ikke vinne uten kamp: «Wal-Mart er altfor viktig for familiene som prøver å få endene til å møtes, for leverandørene og deres millioner av ansatte, og for våre associates som elsker oss og setter så stor pris på oss.
«Associates» (partnere) er som kjent den vanlige betegnelsen på selskapets ansatte. For å beskrive deres følelser for firmaet, velger konsernsjef Scott altså ordet «elske».









Men dokumentaren unnlater ikke å påpeke at herr Scott i 2005 hadde en inntekt på hele 27 207 799 dollar, mens gjennomsnittslønna for de butikkansatte i Wal-Mart var 13 861 dollar samme år. Et lønnsmessig sprik på 1 til 2000 – og en nokså uvanlig definisjon på kjærlighet mellom «partnere».
I Greenwalds film blir en rekke andre forhold satt i perspektiv gjennom personlige historier. Den første Wal-Mart-butikken åpnet i 1962. Samme år startet John Hunter sin jernvarehandel i Ohio og utviklet sin forretningsvirksomhet der. Helt til den dagen Wal-Mart tok knekken på ham ved å etablere seg rett ved siden av. Et helt liv med arbeid ble ødelagt, og familiens fremtidsutsikter falt i grus.
Hunter er verken kapitalismekritiker, spesialist eller akademiker. Han er republikaner, våpeninteressert, og patriotisk nok til å heise det stjernespekkede amerikanske flagget foran butikken sin hver morgen. På sett og vis representerer han bildet av «det vanlige Amerika» – alle de lokalsamfunnene over hele landet som er blitt «korsfestet» av Wal-Marts inntog. Et Amerika som begynner å heve stemmen.
Greenwald løfter bevisst frem synspunktene til amerikanske patrioter, som tar på alvor de rettighetene USAs grunnlov garanterer dem. Selv har de måttet gå igjennom omstendelige byråkratiske prosesser for å oppnå hver eneste byggetillatelse de har bedt om, mens kjøpesenterkjeden ser ut til å få alt servert på et fat, inkludert subsidier. Forskjellsbehandlingen vekker en dyp følelse av urettferdighet – og også skuffelse – hos disse amerikanerne.
Dette er den vemodige delen av filmen: Den tradisjonelle, hovedsakelig rurale og fortsatt solidariske delen av Amerika dør mer og mer hen hver gang den multinasjonale varehandelsgiganten etablerer seg. Når bulldoserne er ferdige, finnes det ikke lenger noe annet enn Wal-Mart, Burger King og McDonald's i åssidene som rager opp over små byer der alle butikkene er nedlagt. Vi hører Bruce Springsteen synge Woody Guthries berømte melodi: «This land is your land, this land is my land. This land was made for you and me». Et løfte som delvis er brutt: «dette landet» er ikke lenger helt deres.
De fleste menneskene Greenwald gir ordet til i filmen, kritiserer Wal-Mart ut fra hva de trodde Amerika skulle være. John Bruening er ett eksempel. Han selger briller i Atlanta, og betaler sine ansatte en anstendig lønn. Han har begynt å lure på om ikke fagforeningene gjør rett i å kjempe mot det elendige lønnsnivået som kjøpesentrene tilbyr. Den konservative Bruening og flere andre har altså begynt å sette spørsmålstegn ved konkurransevridning, monopolisering og utflytting. De mener det er meningsløst å kalle et multinasjonalt selskap for amerikansk, som ville vært verdens tredje største importør av kinesiske varer hvis det hadde vært et land: «Wal-Mart er et distribusjonssenter for Kina. Selskapet er en pipeline fra Kina og rett inn i hver amerikanske husholdning.»
Tjener i det minste asiatiske arbeidere på dette? Vel, de får betalt under tre dollar om dagen. En kinesisk arbeider spør anklagende: «Vet dere hvorfor dere kan kjøpe billige leker på Wal-Mart? Fordi vi jobber hver eneste dag, og iblant om natta.» Lave arbeidskraftkostnader er imidlertid ikke hele forklaringen på de lave prisene: en lekebil som koster 14,96 dollar hos Wal-Mart, koster 18 cent å produsere, i lønnsutgifter.
Med bollekinn, hvit skjorte og slips ledet Jim Bill Lynn arbeidet med sertifisering av fabrikker for Wal-Mart i Mellom-Amerika. Han var en god soldat. Han trodde fullt og fast på at systemet fungerte, og at selskapets etiske standarder var reelle. Han var villig til å «blø for Wal-Mart». Men en dag oppdaget han at selskapets altruistiske propaganda var en løgn – og at han var blitt løyet for. I El Salvador så han urettferdigheten med egne øyne: «Folk var så snille og arbeidet for så lite». Etter sin første fabrikkinspeksjon gikk Jim Bill Lynn tilbake til hotellet sitt, ringte hjem til kona og gråt. En rørende naivitet, kanskje, men også en gripende historie om en person som til sin store skuffelse oppdager at selskapet han arbeider for, ikke er som han er blitt ledet til å tro – at overtramp er regelen, ikke unntaket.
Dette er blant de mest vellykkete sekvensene i denne dokumentaren, som iblant blir for overtydelig. Blant annet scenene med en kvinne som er blitt voldtatt på en av Wal-Marts parkeringsplasser, eller foreldrene til en annen kvinne som ifølge Greenwald ble drept fordi sikkerheten ikke er godt nok ivaretatt utenfor varehusene. Men filmen legger ikke skjul på at den tar side, og det er derfor nokså naturlig at den, som en slags happy ending, kommer tilbake til de enkelte seirene som er oppnådd gjennom kampanjer mot etablering av de gigantiske varehusene.
Filmen får en til å spørre seg: Kanskje kan motstanden mot Wal-Mart bli et samlingspunkt for progressive krefter som kjemper mot utbytting av arbeidere, miljøorganisasjoner som reagerer på rasering av naturområder og konsumerisme, og konservative folk som er knyttet til et (idealisert) bilde av Amerika – representert ved gamle filmer, Frank Capra og det lille huset på prærien? Robert Greenwald klarer i alle fall å snakke til alle disse gruppene i denne filmen.

oversatt av G.E.


1 Wal-Mart : The high cost of low price, regissert og produsert av Robert Greenwald. Tilgjengelig på www.walmartmovie.com.
2 Se flere artikler om Wal-Mart i Le Monde diplomatique, norsk utgave, januar 2006.
(…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang


Fornyes til 199,- per kvartal