Egyptiske onder

Hvordan slåss mot diktaturet, korrupsjonen, den islamistiske fanatismen, den sosiale urettferdigheten og hykleriet omkring seksualitet – onder som rir den arabiske verden som en mare og holder den tilbake? Romanen Imarat Ya'qubyan¹ (Yacoubian-bygningen) av Alaa El Awany er blitt et forlagsfenomen i Egypt siden den kom ut på arabisk i 2002. Mer enn 100 000 eksemplarer er solgt, og en storfilm basert på boka ble vist under filmfestivalen i Berlin i februar 2006.

Imarat Ya'qubyan er ikke en roman, men en politisk bombe. Gjennom sitt daglige virke som tannlege er Alaa El Awany i kontakt med alle deler av det egyptiske samfunnet, og under dekke av fiksjonen har han laget en praktfull freske over hverdagslivet til kvinner og menn i Egypt: fra de aller fattigste – portnere, innflyttere fra landsbygda, tjenere, og så videre – til de nyrike, via aristokrater som mistet sin status under Nassers revolusjon, utlendinger bosatt i Kairo, og ikke minst islamistene, som man ikke kommer utenom i arabiske samfunn i dag.
I stedet for å komme med en harmdirrende fordømmelse av alle problemene Egypt strir med, i likhet med andre land i regionen, nøyer forfatteren seg med å – gjennom sine romanfigurer – snakke om det alle kjenner til: den omfattende korrupsjonen og makthavernes mafiavirksomhet, inkludert den øverste sjefen (her kalt «Den store mannen»); de enorme og illegale formuene som forretningsmenn har bygd opp gjennom å blande smugling (narkotika…) og fasadebedrifter; triksing med valg og skyhøye pengeoverføringer for å stille til valg; vedvarende sosial urettferdighet som hindrer barn av fattige familier i å komme seg fram gjennom kunnskap og arbeid; sjefer som utnytter sine unge kvinnelige ansatte seksuelt i en situasjon med høy arbeidsløshet; hykleriet som gjennomsyrer holdningen til seksualitet, med unge kvinner som har den ene partneren etter den andre, men som «forblir jomfruer»; eller kritikken av skammen knyttet til homofili, i et samfunn der den er like utbredt som andre steder.
Politikk og seksualitet er dermed de to hovedtemaene som de ulike menneskeskjebnene i boka kretser rundt. Forfatteren fletter disse skjebnene inn i hverandre, og mestrer fortellingens kunst på forbløffende vis.
Med denne energiske, briljant utførte og forbløffende rike romanen gjør Alaa El Aswany en heidundrende inntreden på den internasjonale litterære arenaen:
Han snakker om sex på en utilslørt måte allerede fra side 2 og gjennom hele romanen; han fordømmer tortur og voldtekter under politiavhør; han våger å kritisere Nasser og hans revolusjon; han tar sjansen på nostalgi overfor kolonitida da landet var «mer organisert»; og han forteller i detalj om islamistenes rekrutteringsmetoder på universitetene, og deres militære trening fram mot selvmorderisk fanatisme.
Alaa El Aswany mestrer på fullkomment vis den politiske og sosiale kritikken, og framviser en finmasket psykologisk innsikt både i de kvinnelige og de mannlige romanfigurene sine. Med Imarat Ya'qubyan, som er hans andre bok, trer Alaa El Aswany inn i rekken av de store forfatterne – deriblant Naguib Mhafouz – som vet at en roman kan utrette mer enn tusen avisartikler og politiske pamfletter – når det gjelder å få folk til å tenke og handle.

oversatt av S.S.

1 Imarat Ya'qubyan. Av Alaa El Aswany. Først utgitt på arabisk i 2002. Engelsk: The Yacoubian Building, The American University in Cairo Press, 2004. Fransk utgave: L'immeuble Yacoubian, Actes Sud, Arles, 2005.
(…)