Den moderne verden blir født

Flere faktorer lå til grunn for Vest-Europas sterke økonomiske utvikling. Denne framgangen ledet an mot det som folk begynte å kalle modernitet. Hvis vi i likhet med Kenneth Pomeranz sammenligner Europas tilfelle med India eller Kina, ser vi for det første at Europa hadde enorme uutnyttede naturressurser. Ikke bare på det europeiske kontinentet, men også på det amerikanske. I tillegg skaffet Europa seg flere jordbruksområder ved å utvide systemet med plantasjer og slavearbeid. Dette systemet gikk ut på å få makt over lokal arbeidskraft og lokale naturressurser. I løpet av 1700-tallet hugget man ned betydelige mengder tømmer til bruk i skipsbygging. Dette skjedde ikke bare i Vest-Europa, men også i Sibir og Nord-Amerika. Senere ble tømmer også hentet langs den indiske og burmesiske vestkysten, og dessuten langs Australias nordkyst. I denne perioden begynte deler av det overbefolkete Europa å emigrere til USA. Dette minsket problemene som overbefolkningen ville ha ført med seg. Imidlertid var det nettopp dette problemet som oppstod i enkelte deler av Asia på 1800-tallet.

På 1600-tallet så det ut til at jordbruket i Kina og India var betydelig mer effektivt og produktivt enn i Europa. Men ved hjelp av visse nye planter og mer effektive avlingsmetoder, fikk noen områder i Europa en sterk framgang på 1700-tallet. Dette var likevel ikke nok til å utjevne gapet mellom produksjon og etterspørsel. Man begynte i tillegg å importere matvarer fra Karibia og fra Atlanterhavet, deriblant sukker og proteinrik fisk. På den måten klarte man å skaffe mat til en stadig økende bybefolkning i Nord- og Vest-Europa. For i denne perioden økte Europas befolkning mye raskere enn i Kina, India og Midtøsten. Med unntak av Japan og noen kyststrøk i Kina, ser det ut som at man i Asia eller Afrika stort sett ikke kjøpte mat som ble fraktet sjøveien. Mens man i Europa investerte stort i transportsektoren, hadde innlandstransport og -handel i Kina nådd en slags likevekt. Men denne likevekten gav et feilaktig bilde av den faktiske situasjonen. For transport og handel dekket etterspørselen kun så lenge sistnevnte holdt seg på et begrenset nivå. Dette bidro imidlertid ikke til å fremme økonomisk framgang av noe slag. Som Pomeranz viste, evnet Nord- og Vest-Europa dessuten å raskt gjøre effektiv bruk av kull. Dette var en vare man hadde fraktet langveis fra for å forsyne den industrielle revolusjonen med all den energi den krevde, først i de tusen private hjem og senere også i industriproduksjon. (…)