Om minimalisme

Minimalismen ble i starten ansett som en lite tilgjengelig og elitistisk kunstbevegelse. I ettertiden og fra et samtidskunstnerisk perspektiv er minimalismen en av nøkkelbevegelsene for utviklingen av kunst i det tjuende århundre.

Nå er det utgitt en stor og oversiktlig bok om minimalisme. Oppslagsverket er tredelt og består av en innledning og presentasjon skrevet av James Meyer, en billeddel som viser eksempel på kunstverk og kunstnere, samt en teoretisk del. Den teoretiske delen egner seg godt for dypere studium. Meyer undersøker grundig minimalismens teoretiske fundament, og har valgt ut og samlet tekster fra minimalistiske kunstnere, essensielle katalogtekster og viktige kunsthistoriske tekster. Enkelte av disse tekstene har vært ute av trykk en periode og vanskelig å få tak i.
Minimalisme ble på 60-tallet opprinnelig brukt for å beskrive arbeidene til fem kunstnere; Carl Andre, Dan Flavin, Donald Judd, Sol leWitt og Robert Morris. Deres renskårne kunst bar ingen spor av kunstnerens hender. Fellestrekk var symmetri, repetisjon, serialitet og fabrikkmessig utførelse.
Minimalismen utviklet seg, og gjennom dokumentasjon viser boken stor variasjon og spennvidde i ulike minimalistiske kunstverk – selv innefor slike stringente rammer. I tillegg til nøkkelverk og historiske utstillinger, trekker Meyer inn den kunstkritiske debatten rundt minimalisme fra 50-tallet og fram til i dag. Dette er spesielt viktig.
De fleste beretninger om minimalismen begynner med Frank Stellas Black Paintings som ble vist på utstillingen 16 Americans på MoMa i New York i 1959. Disse arbeidene markerte en vending bort fra ekspressiv maling og action painting som forrige generasjon kunstnere var opptatt av.
Bokens motivdel viser 250 ulike kunstverk. I tillegg til hovedkarakteristikker, inkluderer Meyer kunstnere som delvis er assosiert med minimalismen. Hans kommentarer på likheter og ulikheter er viktige for å forme en forståelse av hva minimalisme er, og hvordan denne kunstbevegelsen har påvirket samtidens kunsthistorie.
Minimalismens utvikling fortsetter i dag med kjente kunstnere som Mona Hatoum og Rachel Witheread. Gallery Hayward i London startet 2006 med en stor retrospektiv utstilling av Dan Flavin. På Marius Enghs utstilling på Galleri Standard i Oslo nylig, lå innflytelsen til Sol leWitt i bunnen for utvikling av nye kunstneriske idéer. Minimalismen fortsetter å inspirere både kritikere og kunstnere innenfor maleri, skulptur, installasjon og performance. Det er helt klart at minimalisme betyr mye.

© Diplo

(…)