Outsidere på innsiden av USA

Utfordringen: Fang øyeblikket da du forsto at du er amerikaner; hva gjør deg amerikansk, og når innså du det? Svaret fra noen av USAs fremste alternative tegneserieskapere er boken Roadstrips (utgitt av Chronicle Books). Blant de 23 bidragsyterne er Jessica Abel, Peter Kuper, Lloyd Dangle og Peter Bagge. Boken er redigert av serieskaperen og designeren Pete Friedrich, som har systematisert seriene som en nasjonal rundreise fra østkysten via midtvesten og sør, til vestkysten og siste stopp i nordvest.

Målsetningen for Roadstrips er å gi et «fresh look at our definitions of America…» Det er en både sympatisk og ambisiøs agenda. De fleste av Friedrichs turkamerater kommer da også med friske utspill. En del er tilfredse med den nasjonale identiteten, men de fleste er outsidere som sliter med å forankre seg i den amerikanske kulturen og tar avstand fra det regjerende politiske regimet.
Lloyd Dangle tilhører absolutt outsiderne, men i «Cut Me and I Bleed American!» våkner nasjonalfølelsen på absurd vis. Han har aldri stemt på en presidentkandidat som har vunnet, og er vant til skjellsord som liberaler, punkrocker og homse. Dangle drømmer om eksil i Europa, men har heller ikke lyst til å måtte unnskylde hjemlandet hele tiden. Så får han besøk av den sveitsiske Melrose Place-entusiasten Karin. Hun svindles av en narkoman og mørk bilmekaniker, og begynner å klage over urettferdigheten og idiotien i det amerikanske samfunnet. Til slutt kjefter Dangle tilbake, men patriotflagget han vifter i siste rute har en ekstra, satirisk vri: «The President Stinks». Raus selvinnsikt og sprek karikering av brytningen mellom europeiske og amerikanske anskuelser gjør serien til det beste bidraget i boken.
En annen interessant serie er Rich Tommasos «Alienation», som er en lang monolog med utgangspunkt i 11. september. Tommaso mener USA fikk som fortjent i terrorangrepet, og i en litt springende tankestrømstil forklarer han hvorfor. 11.september-hendelsen er også sentral i Mack Whites bidrag «1963», selv om han starter med attentatet på John F. Kennedy. Mack, som tidligere har stått bak tegneserieboken The Bush Junta, er en fullbefaren konspirasjonsteoretiker. Påstandene om myndighetenes forræderi er unektelig dristige, men ettersom han påstår uten å argumentere eller begrunne blir serien mislykket og lite provoserende.
Redaktør Friedrich, som også bidrar med serien «Kid Games» om barndommens krigsleker, beskriver sin egen selvransakelse i forordet. Det oppsummerer samtidig tvetydigheten vi finner i de fleste av seriene: «The process for me was complicated by the fact that our nation, and our government's actions, made me alternately proud and humiliated by association. In the end, I chose to exist within this identity as an activist because otherwise I find it's too hard to live with myself when my government does things that infuriate or embarrass me.»
Roadstrips er en både underholdende og tankevekkende tilnærming til forholdet mellom en felles nasjonal identitet og et personlig ståsted, både politisk og kulturelt. Om ikke annet bidrar den i alle fall til å relativisere denne europeerens oppfatninger. For ved siden av de kritiske seriene, finner vi for eksempel Carol Tylers forulempede forsvar for amerikanske hverdagskvaliteter (serien «My American Labels»).
Peter Kuper gjør betydningen av ståsted og øyet som ser til tema i bidraget «A New Yorker». Landet utenfor Manhattan skremmer Kuper. Han ser på storbyen som en internasjonal oase, som ikke må forveksles med resten av USA som flommer over av hurtigmat, fordommer og billøp. Samtidig erkjenner han at skillet kanskje er mer rasjonalisering enn realitet. 11. september ble angrepet rettet mot New York. Og som han skriver: «America is in the eye of the beholder.»
© Diplo

Raus selvinnsikt og sprek karikering av brytningen mellom europeiske og amerikanske anskuelser i Lloyd Dangles «Cut Me and I Bleed American!» (fra Roadstrips).