Å flykte til den nye verden

Den globale utopi om kosmopolitisk tilhørighet har hittil blitt inkarnert av en håndfull intellektuelle, politikere og forretningsfolk, som føler seg hjemme hvor som helst i verden–der de har utviklet en egen internasjonal kultur. Men mange andre ressursfattige lar seg friste til utvandring, slik en bulgarsk vits lød

mai 2006

Bulgaria er omgitt av EUs komplekse geometri. Landet har bak seg nesten et halvt århundre med sosialiststatpolitkk basert på privilegier i stedet for rettigheter, og hvor utflytting fra landsbygda til byene var et viktig instrument for undertrykkelse. Hvert år er omlag to millioner mennesker av en befolkning på sju millioner i permanent bevegelse – de jobber i utlandet, studerer, vender hjem, investerer, drar ut igjen. Denne trenden rettet mot å overvinne tilfeldige sosialpolitiske rom framtrer aller tydeligst i bruken av internett, hvor det utopiske mål er fullkommen mobilitet. Men blir baksiden av medaljen ved denne utopien at fellesskapsånden går tapt?

Utopien om en kosmopolitisk, multikulturell og mobil tilværelse som vokste fram i kjølvannet av liberaliseringen av Sovjetstatene på 80-tallet, som fikk sitt høydepunkt i kommunismens sammenbrudd, legitimerte i stor grad prosessen med nedbygging av staten. Men energien som nørte opp under denne prosessen var dobbeltbunnet: blant innbyggerne i Sovjetstatene fantes det både et ønske om å endre forholdene i hjemlandet og skape et bedre samfunn, og et ønske om å reise ut og få et nytt liv omgående. Til å beskrive denne tosidigheten har jeg valgt begrepet «samfunnsborger-trykk». Det holder maktapparatet i sjakk og virker som en pådriver for reformer inntil de er gjennomført. Da kan folk reise ut, trykket letter, og viljen til endringer svekkes. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang


Fornyes til 199,- per kvartal