Kan man legge til grunn humanitære prinsipper, påberope seg «menneskerettigheter», når det gjelder land som for eksempel det tidligere Jugoslavia eller Irak? For så å stole på at USAs militære kapasiteter vil sørge for at de blir respektert, når disse under sin utøvelse ikke har vist «det aller minste tegn på å være oppriktig opptatt av verken menneskerettigheter eller demokrati»? Jean Bricmonts svar er direkte benektende: I den grad «de som forsvarer menneskerettighetene ikke har noen innflytelse, i alle fall ingen modererende innflytelse på styrkene de applauderer, nemlig den amerikanske hær.»
Men forfatteren gir oss ingen intellektuell hvile. For han reiser videre et annet spørsmål: hva er våre «demokratiske» prioriteringer verd når de blir gitt en så vag definisjon (ytringsfrihet, stemmerett) at kreftene som finner liten inspirasjon i begrepet demokrati kan gripe til dem, men bare når det passer dem, kun for å befeste den sosiale orden og deres imperium? (…)
Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
