Selvironi i karikaturkrigen

Konkurransevinnerne ble kåret i april, av en jury med bl.a. pulitzerprisbelønte Art Spiegelman (tegneserieromanen Maus), teaterprofessoren Edna Shavit og serieskaperen Uri Fink (som lager Zbeng, den mest populære israelske stripeserien). Aron Katz fra USA vant med fotomontasjen Fiddler on the Roof som kommenterer 11. september. På pallen kom også Ilan Touri fra Australia med Studio 6 om konsentrasjonsleirene som studioskapt filmfiksjon, og amerikanske Andrey Feldshteyns Stars om omskjæring. Alle konkurransebidragene er samlet på nettsiden www.boomka.org.
Initiativtagere til konkurransen, kalt The Israeli Anti-Semitic Cartoons Contest, var skuespiller og forfatter Eyal Zusman og Amitai Sandy, tegner og utgiver i det lille tegneserieforlaget Dimona Comix Publishing. Begge er fra Tel Aviv, de er politiske aktivister og beskriver seg selv som sekulære jøder.
Etter de danske Muhammed-tegningene, merket de i islamske områder og miljøer en voldsom oppblomstring av antijødiske karikaturer. Zusman og Sandy lanserte så i februar konkurransen som et selvironisk mottrekk. «Vi skal vise verden at vi kan lage de beste, skarpeste, mest fornærmende jødehatende karikaturene noensinne sett på trykk. Ingen iranere skal slå oss på hjemmebane,» erklærte de i en pressemelding 13. februar.
Den oppsiktsvekkende utlysningen ble omtalt i aviser, TV, radio og nettsider over hele verden. Omtrent 150 bidrag kom inn, både fra rene amatører og mer erfarne tegnere. I tillegg var det en del bidrag som ble diskvalifisert. Zusman og Sandy ba om jødiske jødevitser, men fikk også mange tegninger som i stedet latterliggjorde arabere, muslimer, kristne osv.
Bidragene varierer mye i stil, tema og lynne, men er generelt røft tegnet og ikke spesielt subtile. Tenk deg Herodes Falsk som kommentartegner, og du er ikke langt unna gjennomgangstonen. Sharon skildres som en ekkel gris, jøder sjekker kvaliteten på medaljemetallet når de står på seierspallen, en jødisk Adolf Hitler med markant nese, og jøder som sniker seg fremover i køen til gasskammeret.
Dommerne var ikke imponert over nivået på bidragene. Art Spiegelman mente konkurranseideen var glimrende, men at resultatet var skuffende både estetisk og innholdsmessig. Bidragene er «så blodige som konkurransen la opp til, men hvis man tar vekk de jødiske navnene under tegningene ser man at de stort sett forsterker stereotypene de skal latterliggjøre,» kommenterer han på konkurransesiden www.boomka.org. Konkurransen har også blitt kritisert for å være respektløs og tilspisse fordommer. Det vil være feil å si at konkurransen har resultert i stor kunst. De fleste bidragene er stilistisk ubehjelpelige, og ideene og symbolbruken er klisjépreget. Likevel er jeg enig med initiativtagerne Zusman og Sandy når de beskriver konkurransen som vellykket. I sum er tegningene en selvironisk utlufting som i den aktuelle satiriske sammenhengen er nyskapende fordi latterliggjøringen ikke rettes mot de andre, men en selv. En del av bidragene har også en politisk substans som står seg uavhengig av Muhammed-striden. Robin Moore kommenterer Holocaust med følgende replikkveksling i en konsentrasjonsleir: «Hvis vi spiller kortene våre riktig, kan vi utnytte denne opplevelsen til å gi omverdenen skyldfølelse, få vårt eget hjemland – og sitt igjen med et overskudd!» Den andre svarer: «Og sørge for en historisk påminnelse som forhindrer fremtidige massemord på steder som Rwanda?»
Sandy har ikke kunngjort noen planer om å samle konkurransebidragene i bokform på Dimona Comix. Forlaget utgir den eksperimentelle antologien Dimona både på hebraisk og engelsk, og viser sammen med serieskaperkollektivet Actus (omtalt i Diplo nr. 7/05) at Israel har en liten men vital tegneseriekultur.
© Diplo
Forlaget Dimona Comix har nettside www.dimonacomix.com.