Tsjetsjenia – fremdeles bygget på mistenksomhet

Nesten syv år har gått etter at den andre russiske militærkampanjen begynte i Tsjetsjenia. En viss økonomisk aktivitet har tatt seg opp igjen, og den nyvalgte politikerstanden er opptatt av å vise sin troskap til den russiskvennlige lederen Ramzan Kadyrov.

mai 2006

Nesten syv år etter at den andre russiske militærkampanjen begynte i Tsjetsjenia, er det ennå farlig å reise inn i dette området som journalist. «Anti-terror operasjoner» foregår fremdeles. Vi må man ta veien østover fra Ingusjetia. Dette er en «tsjetsjenisert» republikk hvor krigens følger gjør at de daglige grusomhetene anses som «normale». Vi kan ikke ta hovedveien hvor vi vil komme til den berømte kontrollposten Kavkaz. I stedet må vi finne andre grå og gjørmete overfartsveier.På flyet fra Moskva sitter Aza. Hun er en vakker ingusjer på femti år med rødbrunt hår, firkantet frisyre, og er sirlig sminket. Aza forteller at hun er på vei for å besøke familien i Sleptsovski (ved grensen mot Tsjetsjenia) i forbindelse med bryllupet til hennes 18 år gamle niese. Aza forlot Groznyj og flyttet til Moskva i 1994, dagen før den første militærkampanjen. Hun har ikke vært tilbake siden. «Jeg har ikke lyst til å se en gjennomhullet, sønderrevet og deprimerende by, og ødelegge alle mine minner fra barne- og ungdomsårene». Hun tørker en tåre: «Hvordan har man kunnet la denne krigen forgifte alt – til og med vårt forhold med et «broderfolk»? Jeg blir så utrolig skamfull når jeg ser den der Ramzan Kadyrov vise seg fram på sine joggeturer med Putin i Kreml! Hvorfor valgte de ham? Han er fullstendig inkompetent. Dumheten lyser jo i ansiktet hans!»

Aza holder ennå en knapp på Ruslan Autsjev, i likhet med et stort antall ingusjere. Autsjev var president av Ingusjetia helt til han ble avsatt i 2003. Den tidligere offiseren hadde prøvd å beholde det gode forholdet til den tsjetsjenske presidenten, og tidligere separatistleder, Aslan Maskhadov. Han ble drept i mars 2005 av de russiske styrkene. «Alle de menneskene er en del av fortiden nå. Det er så bortkastet!», beklager hun seg. «Men det viktigste er jo at ingen av de spørsmålene som separatistene stilte har fått noen svar i løpet av denne krigen. Hva kommer til å skje nå?». Dette spørsmålet stilles av alle dem, tsjetsjener eller ikke, som ble værende i dette ørkesløse området fordi de ikke hadde noen andre steder å dra. Syv år er gått og det er ennå vanskelig å skaffe strøm og rennende vann. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang


Fornyes til 199,- per kvartal